Derfor digger vi OCR (+ program)

Hva er OCR tenker kanskje du? 
Vel, dersom du ikke er en av de heldige som har svaret på dette kan jeg gi deg en kjapp innføring Cecistyle. Jeg vet ikke selv om jeg 100 % vet hva som ligger i OCR, men den der O’en i det står vel for obstacle som på godt norsk betyr hinder. R’en står vel for racing, om jeg ikke tar helt feil. C’en husker jeg ikke. Står sikkert for Cecilie? Hinder Cecilie Løp kan vi da kalle det for. Eller bare hinderløp, som andre, mindre selvgode, normalperer ville sagt.

11921936_10156067786910220_1082164125_n


Nå hadde plutselig ikke bildet over så alt for mye med hindreløp å gjøre (det er fra color me rad), men ettersom vi (til nå) kun har deltatt på ett hinderløp er det manko på bilder der vi klarer å demonstrere alle parter av det gøye med OCR. I løpet av slike løp (vil jeg anta) at det er obligatorisk med en form for graps. Myrer, gjørme, krabbing i shit, vassing i vann, og diverse. Du tror kanskje ikke du liker skit under neglene? Vel, du glemmer det helt i det du føler deg som 15 år og trosser alle de voksne valkene i kroppen din! DØDSGØY!

FullSizeRender (50)

Det passer for ALLE (les: de aller aller fleste som har bevegd stumpen før og liker en utfordring, samt og ha det kjekt!) Hobbymosjonister som vi glatt kan innrømme at vi er (altså, så ærlige må vi være). Vi trener opp til alle konkurransene vi deltar på – ved å være med på en annen konkurranse. Treningen inni mellom der, er vel noe vi burde sett mer til ikke helt kommer oss avgårde på.

Men at VI, gladfismosjonister, kan klare det. Betyr at alle som oss kan! Det legges opp til forskjellige løyper etter nivå (såvidt vi vet, vi kan bare prate for the beast som vi har deltatt på), og det legges til en straff dersom du ikke klarer hinderet. Men du får jo fortsette. Og du kommer deg over mållinja. Og å komme seg overmållinja der, sammen med alle de andre shitgrisene som har klart detdet er rått det!  

FullSizeRender (53)

Du får slippe ut barnet i deg, og du får teste deg selv i tøffe ting som du kan skryte på deg i ettertid at minner litt om “millitær øvelser”. Såklart er det der millitærskrytet mitt mest skryt, men at det ligner LITT på millitær øvelser kan ingen ta fra meg. Vi klatrer over vegger, vi løper under over tau, vi balanserer, vi løper i dekk, vi velter dekk, vi gjør et hinder for en hver smak. Det er kult. Og du klarer det! Adrenalin. Råskap. Lekenhet. GØY!

FullSizeRender[2]

Det skaper et fellesskap! Vi anbefaler å (i alle fall dersom det er ditt første OCRløp) å gjøre det sammen med andre. Har du og treningskompanjongen din trent opp for svake fiskeboller i løpet av oppkjøringsperioden så finnes det flere fiskeboller i løypa som stiller opp. Det er rart med det, selv om vi er i Norge liksom. Alle hjelper alle, og sammen skaper dere minner for livet. 

FullSizeRender (51)

Forslag til program: 

  • BURPEES: dette er straffen for alle hinderene du ikke klarer. Det er greit å ha tatt en dose slike før du står på startstreken.
  • Løp en distanse (alt fra 3-max10 km) med innlagte hinder. F.eks: løp rundt en bane (400 meter) for så å ha 10 forskjellige (eller 5 øvelser x 2) for hver runde. Du ender da på 10 runder som tilsvarer 4 kilometer, og du får øvd på det å bryte opp løpeturen med hinder. Øvelsene pr runde kan være f.eks: utfall, knebøy, burpees, dips, klatre i tau (om det finnes), hoppe tau, høge kneløft, planke, balanse, krabbing m.m.

I år har vi til nå meldt oss på to hindeløp: the beast, og trolljegerprøven. Følg oss gjerne videre på veien dit via våre andre kanaler: Snap: martelli / cecstorm, instagram: sprekfisene og Facebook: sprekfisene πŸ˜€

 

Tips til hvordan du kan fΓ₯ en aktiv ferie

Først vil jeg presisere at dette IKKE er et sponsa innlegg. Det er bare et innlegg som resultat på at jeg er blitt en ganske bra Google dame, og har googla meg frem til noen kule tips jeg tenkte jeg skulle dele med dere.

Sommernattsløpet
Når varme sommerdager kommer, og du (forståelig nok) prioriterer å slække i sola hele dagene – i stedet for å bevege stumpen. DA, må det jo være perfekt med et løp som går om natta? Helt om natta, helt om dagen sies det. Deltar du på dette løpet kan du jo definitivt skryte på deg den heltestatusen. Ler mer om det HER.

Ving sine treningsreiser
Hvorfor ikke gjøre sydenturen hakket mer svett? Ving sine treningsreiser har etter hvert vist seg (via instagram til meg) å bli ganske populære! Noen av turene er allerede utsolgt, men det er mange turer igjen der du får en uke i varmen sammen med noen av Norges beste instruktører på sitt felt. Det er kult! Funkygine, Lasse tufte, Pia Seeberg, Henriette Lien, osv? Dessuten har de egne turopplevelseopplegg også. Om du f.eks vil benytte ferien til å traske i fjellet i regi av andre, virker ving til å være ganske unike her. Check it out HER.

13241709_10153505675656512_258297204_o

Jeg personlig, har ikke meldt meg på verken det ene eller andre tipset over her. Rett og slett fordi min metode for å få en aktiv ferie i år skal være å prøve å blende inn med ungdommen rundtomkring. Jeg og Marte (og Cecilie, og Margrethe) skal først på palmesus (17 kontra 27 år, poteto potato!). Direkte etter vi har fjolla oss gjennom den festivalen skal vi fylle opp ryggsekkene våre og toge oss gjennom Eurpoa. Nøyaktig hvor reisen går vet vi ikke enda. Annet enn at vi skal hjem fra Sarajevo i midten av juli. Men at det blir aktivt nok å benytte beina/tog (med ryggsekk på) i stedet for fly, det har jeg allerede slått meg til ro med at det blir. Backpackerene sine det (bedre sent enn aldri!), jeg gleder meg i hel!

Bonustips
Jeg og Marte har tidligere reist litt rundt sammen. Det er utrolig fint å jogge langs strandpromonader, eller utforske severdighetene i byene til fots.  Ta joggeskoene med i bagasjen og bestem deg på forhånd om en løpetur til noe flott du kan se – det er verdt å skryte av det! Er du i Barcelona f.eks, anbefaler jeg absolutt å sykle mellom camp nou og la sargada familia (og de andre parkene og div du må innom når du er i byen). Ja du blir kanskje litt svett. Men du blir svett i de masete turistbussene også. Sykkelsightseeing er i alle fall min nye favoritt!

 Har du lyst å følge sprekfisene videre?
Snap: martelli / cecstorm
instagram: sprekfisene 
og Facebook: sprekfisene

 

10 ting som irriterer meg med megselv

For sånn veldig lenge siden – så bestemte vi oss for å dure på med noe vi skulle kalle “personlige fredagsinnlegg”. Som alt annet vi prøver å få en plan på, så går jo det i dass. Og som alt annet vi prøver å gjennomføre med stil, så klovner vi oss alltid over mållinja – på en eller annen måte – tilslutt. Dette innlegget vil derfor være et slags forsøk på å være et halvklovnete, halvpersonlig, personligfredagsinnlegg. Samtidig får jeg lette på trykket på alt som irriterer meg med megselv. Det blir bra! 

image

1. Jeg er vimsete. Punktom finale. Jeg har slepphendte hender som en toåring, og klumsete føtter som en som ikke enda har lært seg å gå. Noe som igjen gir resultater i ting som: konstant ødelagte mobiltelefoner, mista lommebøker, og wops – sølte jeg middagen min over hele deg jeg da gitt? Sorry!

2. Jeg er bleik. Jeg tar år etter år opp konkurransen med venninner, bekjente, og kollegaer om at I ÅR – I ÅR er mitt år til å vinne brunfargekrigen. Vel, den isdronningbleikehuden min med rosa flekker (der jeg er heldig) lurer vel ingen. Godt det finnes filter på snapchat!

3. Jeg er en vinglepetterine. Altså. Valg. Det er ikke enkle greier. De skal nemmelig først vurderes frem og tilbake, og opp og ned, og tilbake igjen før jeg kan vurdere neste alternativ som jeg igjen om jeg er heldig skal sammenligne med et tredje alternativ. Det har skjedd flere enn en gang at jeg har stått i matkøen på ferja og sagt “en komle takk”, og i det komla er i full fettete vei opp i koppen sier jeg “eller forresten… “.

4. Jeg farter for mye. Det skyldes KANSKJE at jeg bruker hele dagen i å stå i butikken og krangle med alle valgene jeg må ta – men jeg når sånn ca aldri alt jeg har planlagt å nå. Jeg kan fint finne på å ha jobbfest hos meg fredagen, for så å bestille tur til Bergen lørdagen for å gå i bursdag, for så å gå på the beast trening søndagen. Fikser det. Jadda. (Apropo: eksempelet er planen for neste helg).

5. Jeg snakker i søvne. Av og til går jeg også, eller jeg har i alle fall såpass erfaring med det at jeg kan skrive det på CVen min. Det er ikke en ting jeg kan gjøre så ALT for mye med, men at det irriterer meg med megselv er det absolutt ingen som helst tvil om. En evig frykt for å sovne på sofaen i upassende selskap.

13275872_10157031029200220_899018117_n

6. Jeg er ganske lav. Nok en ting det ikke er mulig å gjøre så alt for mye med. Tro meg jeg har prøvd. Jeg har sikkert ti par stiletthæler med alt for mange cm på hælen til at jeg noen gang faktisk har brukt skoene (lenger enn vuggende forran speilet). Noen ganger digger jeg å være liten, men noen ganger irriterer det meg også (mest når jeg skal nå opp til ting i skapene og sånn).

7. Jeg er en kverulant. Dette punktet irriterer igrunn ikke meg SÅ mye, men jeg tipper det irriterer absolutt alle rundt meg littegrann. Dette irriterer meg de gangene jeg innser at jeg har dradd diskusjonene om hvilken parkeringsplass vi skal velge på kiwi og den type ting litt for langt. Det ER ikke verdt det å bli uvenn med kjæresten (jeg sikkert med god grunn ikke har) bare fordi jeg mener det er like greit å kjøre med fronten inn og rygge ut. Og fordi høyre side av parkeringsplassen er bedre enn venstre.

8. Jeg har pølsefingre. Dette er et punkt jeg forsåvidt har lært meg å leve litt med etterhvert som årene har gått – men jeg er ikke den fineste jeg vet med ringer på fingrene akkurat. Sånn alt i alt står vel fingrene i stil med pølsekroppen, men allikevel. Når jeg først skal lage et innlegg om ting som irriterer meg med meg, så må det med.

9. Jeg er mobilavhengig. Nok et punkt som med stor sannsynlighet plager de rundt meg mer enn undertegnede. MEN, dette punktet plager meg hver gang jeg ikke har tilgang på telefonen min. Som igjen blir preget av når punkt nr.1 på denne lista driver å skaper seg. Nå for eksempel, ligger iphone 6en min i skuffa – og jeg er stuck med verdens tregeste iphone 4. Er det rart det er verdensproblemer der ute liksom?

10. Jeg er et stabeist. Kanskje det er det samme som punkt nr 7 her når jeg tenker meg om? Vinglepetteren i meg klarte ikke bestemme seg for om punktet fikk bli med, eller ikke. Pølsefingrene mine bestemte seg for at punktet kunne stå så kunne det bleike trynet mitt dra seg tilbake ut i sola og prøve å leite fram noe rosafarge til den lave kroppen min.

Sånn alt i alt er jeg ganske fornøyd altså. Så ikke tenk på det.

Det ordner seg for snille jenter tilslutt har jeg hørt. Og selv om jeg både er sta, mobilavhengig, har pølsefingre, kverulerer litt, er lav, snakker i søvne, farter mye, vingler litt, er bleik, og vimser – så er jeg sikker på at det ordner seg for meg også altså. Men at jeg kommer til å irritere noen andre på min lange vei med disse tingene i årene som kommer, DET er en annen sak. Heldigvis trenger jeg ikke tenke på det akkurat nå. Jeg trenger bare være snill jeg, så ordner det seg. 

Likte du dette innlegget? DEL gjerne. Eller tips noen om fjaseriene våre. Vi er å finne på disse andre kanalene også: Snap: cecstorm / martelli, instagram: sprekfisene og Facebook: sprekfisene πŸ˜€ πŸ˜€

 

Heia ballongbuksetrenden!

Denne uka har jeg brukt delvis til å forberede meg til noe jeg ikke har snøring på. Nei, det er ikke rulleskøytetur, matlaging, retusjering av bilder eller sykling. Jeg har kjøpt meg en ballongbukse. Detta motebildet er ikke alltid lett å henge med i, men når jeg fant en løs, svær bukse som føltes som joggebukse tok jeg sjansen på at det var trendy også. Butikkene bør jo ha peiling.

13287948_10153526334186512_505301429_o

Jeg har egentlig ikke lyst til å avsløre hva jeg skal heeelt enda. Kan imidlertid dog si at jeg ikke har fått ny stilling som klovn. Siden jeg snakket med mamma her en dag om hva i alle dager jeg skulle ha på meg på denne greiene, så følte jeg for å sende henne en oppdatering på hva det ble. Ikke vanlig at jeg gjør det igrunn, men mulig noe jeg skal fortsette med. For mamma har like liten peiling på mote som meg, så jeg er faktisk helt enig med henne om at jeg har kjøpt en ballongbukse πŸ˜‰

13282552_10153526333566512_1864656852_o

Forberedelesene innebærer også litt solarium. Jeg kjøper ballongbukser like sjelden som jeg tar sol (noe som gjør at jeg faktisk ikke tør å gå til Brun og Blid, for jeg sto som en tulling for å prøve å finne ut hvordan det fungerte for noen år siden før jeg ga opp og fant et sted man kunne betale med bankkort istedet). Så jeg fikk tatt sol, og ble rød og fin på kroppen. Satser på at det også går over til brunfarge – eller? Sånn som vanlig solbrenthet gjør? Kjører uansett bildebeviset i svart/hvitt, sånn for å skåne allemann om hvordan man blir seende ut av å ha lysrørene for ansiktet på full guff.

13282571_10153526334041512_1741032040_o

Så neida så joda så. Eventet er forøvrig neste torsdag, så om litt blir det update på den fronten πŸ™‚

Enn så lenge så skal jeg skjønne at sommeren er tilbake i Oslo, og ikke kave rundt i byen i svarte klær med foret jakke. Var helt svett når jeg kom hjem etter en altfor kort spasertur i sentrum i går. Bra jeg tar solarium inne, istedet for å kle av meg boblejakka og få sol ute si’.

13275022_10153526333876512_1999930319_o

Så da snakkes vi plutselig da, folkens!

PS: Jeg digger buksa. Lenge leve moteverdenen om dette er trendy. Lenge leve egen stil om dette er helt påtrynet. Så kan jo også nevne at byttelappen er beholdt, så om buksa får mye negative tilbakemeldinger fra motepolitiet der ute skal jeg vurdere å lete etter noe annet πŸ˜‰

PS 2: Vil du følge sprekfisene videre?
Snap: martelli / cecstorm
instagram: sprekfisene 
og Facebook: sprekfisene

 

Trening er ingen selvfΓΈlge

Jeg vil benytte dette innlegget til å hedre alle som trener og står på, tross at de har langt større unnskyldninger for en date med sofakroken enn meg som simpelthen bare ikke gidder. For dere er hverdagshelter, dere er inspirasjonskilder, og dere viser at ALT går an.

Jeg er selv vernepleier, og har lært meg at man skal ikke fortelle om diagnosene bak folkene. Men folkene bak diagnosene. Det er ikke diagnosene som kommer først, men personen, og det personen gjør ut av situasjonen den gjerne havner i på grunn av diagnosen.

Nå er det ingen spesiell diagnose jeg referer til i denne omgang, men en generell hyllest til dere alle – som har mer enn bare dere selv og de to friske bena deres og forholde dere til. For all del, alle har rett til å velge bort trening. Det er ikke det. Det er bare det at jeg møter så enormt mange friskuser der ute, som velger trening, tross: at de har en lammelse, at de har mer enn nok med å takle hverdagen og seg selv, at de er blinde. Osv. Dette innlegget er til dere!

For la oss ikke glemme det folkens. Trening er mer enn bare trening. Med det mener jeg: at trening er mer enn bare å få en muskuløs kropp, det er mer enn bare å få en bedre helse, det er mer enn bare en hverdagsaktivitet.

For noen er trening alfa omega for å komme gjennom hverdagen. For noen, er trening en nødvendighet for å holde kroppslige sykdommer i sjakk. For noen, er trening en nødvendighet for at psyken ikke skal ta deg med på turer du ikke vil være med på. For noen, er trening selve helsen. Selve grunnen til at dagene går rundt.

Og la oss ikke glemme, for noen, er den treningen olanordmann syter med å slenge seg ut av sofaen på: ikke en mulighet i det hele tatt.

Både på wings for life, på ledsager treninger for blinde, og ellers i hverdagen møter vi folk som viser oss hva treningsglede virkelig er. La oss bare huske disse folkene, disse gledessprederene, og treningsentusiastene – de dagene vi lesser fra oss en den ene unnskyldningen etter den andre.

Kreft for eksempel, har vår gode venninne Marte vist gjennom bloggen sin at ikke knekker henne – gjennom trening. Les hennes sterke innlegg når trening gir ny mening: HER.

Trening er ingen selvfølgelighet. Det er ingen menneskerett. Det er et privilegiet. Ja, det kan hjelpe oss til bedre helse og sommerkropp. Men det gir også bedre psyke, overskudd, og er et friskt tilskudd i hverdagen. Det er fort gjort å glemme opp i alt kroppshysteriet, men husk at trening også er privilegiet om å få ekstra god søvn om natta, og nok energi i løpet av dagen til å komme deg gjennom den.

Jeg sier ikke at alle med lammelser, som er blinde, eller har psykiske lidelser MÅ trene for å klare seg gjennom dagen. Men for noen, er det deres sterkeste kort. For andre, kan dette kortet være et alternativ som er tatt fra de. For noen, er dette alternativet tatt fra de, men så har de rappet det tilbake – så står de der på startstreken allikevel.

Et sterkt eksempel, om Robin, som fikk en isblokk i hodet og kjemper seg tilbake: kan dere lese mer om her.

Jeg vil hedre dere alle. Både du som må gå på trening, for å klare deg gjennom dagen. Du som går på trening, tross at du tar pullups med en rullestol som venter på deg på bakken. Du som går på trening, selv om du ikke ser bakken fremfor deg. Du som går på trening, tross at ingen tror du kunne.

Også du da. Du som vet at trening ikke er en selvfølgelighet, deg vil jeg gi et klapp på skulderen. Jeg vil såklart også hedre dere som klapper andre frem. Dere som er ledsagere, eller frivillige. Dere som går bort til dama eller mannen som er på treningssenteret for første gang. Dere som klapper den overvektige på skuldra med fine kommentarer om god innsats, istedet for å fortelle kompisen din hvor mange cellulitter som vises gjennom tightsen. Dere som bryr dere, og ikke er redde for å vise det – dere er gode.

Jeg ville bare si det. 

DEL gjerne!


PS: Vil du følge sprekfisene videre?
Snap: martelli / cecstorm
instagram: sprekfisene 
og Facebook: sprekfisene

 

Late dager

Jeg skal overhode ikke skryte på meg å ha løpt 10 km i dag, holdt meg edru hele uka, vært på to morgentreninger og fått bort 17. mai frokosten fra magen. Ingenting av det er sant. Likevel har jeg hatt en helt utrolig bra uke πŸ™‚

13271753_10153519447621512_961870028_o

Jeg er veeeldig påpasselig med å kun trene når jeg har lyst. Er også veldig flink til å holde den avtalen πŸ˜‰ Etter at Sentrumsløpet, Bergen Halvmaraton og Wings for Life var løpt hadde jeg fått veldig nok av løping på en stund. Motivasjonen for å trene til å løp kommer definitivt snikende når startskuddet nærmer seg – men når jeg ikke har noe løp kommende i nærmeste fremtid dabber motivasjonen for å trene av også. Akkurat nå skal jeg vente litt med å melde meg på flere løp også, til jeg kjenner at det kribler i løpebeina πŸ˜‰

17. maifeiringen var en kjempesuksess her i Oslo! Vi var 12 stk på frokost før vi endte opp på Taket på Steen og Strøm. Veldig gøyal plass – og veldig god stemning!

13281873_10153519447591512_913976270_n

I dag blir det nok en skikkelig tv-slave-søndag på meg. Skulle i skrivende stund vært på Team Physics trening i Tufteparken, men den ble droppa på grunn av værvarslet som sa 10 mm nedbør resten av dagen. Marte for ett år siden vil dratt på trening uansett – Marte anno mai 2016 holder seg på sofaen.

Ellers i helgen var jeg på Mediabar på fredag! Hurramejrundt – der er det alltid god stemning. Så god stemning at det ble en kveld helt alkoholfri med venninner i går :p Nå har jeg nettopp spist smågodtrester og skal fortsette å se på alle opptakene jeg har av Millionær søker kjæreste. Finnes det no mer underholdende realityprogram!?

Jeg skal dog melde meg på en eller annen time på Elixia i morgen. Altfor lenge siden jeg har vært innom der nå πŸ˜‰

LateMarty! πŸ™‚

 

Dere trodde kanskje at …

Dere trodde kanskje at doffen var dauua (doffen = meg). Det har jeg forsåvidt trodd selv også her til tider her i det siste. Livet uten sosiale medier for en bloggdronning vet dere, harde kår.

Det som har skjedd er at mobilen min har tatt pause. Eller ikke sånn permanent pause. Men sånn på alt fra 99% batteri til 3% til 87% f.eks, så bestemmer den seg for at det er skåltomt da. Snapchat f.eks, er den blitt skikkelig furten på. Jeg tror jaggu ikke de er venner lenger. Dere trodde kanskje at jeg var for my-story-addicted til å ta opp kampen mot mobilen. Men jeg føler ikke siste ordet er sagt her enda, bare sånn at det er sagt.

Martemor har jaggu forsvunnet hun også. Siden jeg ikke er tilgjengelig på mobil har jeg egentlig ikke helt peiling på hvor hun er i verden heller. Det burde jeg kanskje sjekket opp. Dere trodde kanskje at vi opptredde som et par, som måtte oppdatere hverandre på alt i verden. Det trodde forsåvidt jeg også. Kanskje jeg må gjøre det slutt med henne, hvis hun ikke høyner partnerskapinnsatsen snart.

På samme måte som Marte gjorde her tidligere, vil jeg ydmykt og godt fremvise dere “meldeboka” mi for siste uka. Meldebok er sånn man leverer når du ikke dukker opp på ungdomsskolen vet dere. Dere trodde kanskje at vi slutta med denslags når vi var 16? Vel, når jeg ikke dukker opp på verken blogg eller trening må jeg nesten prelle av meg ei meldebok jeg også. 27 år eller ei, ingen skal si jeg ikke tar konsekvensene mine:

Meldeboka  i detalj, under bildet. 

13275872_10157031029200220_899018117_n

Lørdag 14.05
– Cecilie kunne ikke trene i dag. Hun måtte jobbe dagvakt, og fikk et akutt behov for å gå på date med alle utestedene i haugesund etter arbeidstid. Hun måtte derfor bruke den avsatte tiden hun egentlig hadde til trening på å transportere seg selv fra Stavanger til Haugesund.

Søndag 15.05
– Cecilie kunne ikke trene i dag. Hun måtte transportere seg tilbake til Stavanger. Hun skulle nemmelig jobbe seinvakt denne dagen. Hun kunne vurdert å tatt seg en kveldstur etter arbeidtid, men det kan virke som at denne vurderingen aldri streifet henne.

Mandag 16.05
– Cecilie kunne ikke trene i dag. Som dere ser var det lille-pølseaften og dermed måtte hun rett og slett transportere seg tilbake til Haugesund i gjen og mistet jaggu verdifull treningstid på å sitte i bilen mellom Haugesund og Stavanger. Hun kunne trent når hun kom frem, men hun hadde andre ærend å utsette timene på (som skjortestryking og sølvpuss) så hun hadde ikke mer tid igjen av dagen etter hun hadde utsatt alle timene sine på det.

Tirsdag 17.05
– Dette er den store pølsedagen. Denne dagen hadde Cecilie bare planer om å spise masse pølse og is, og hun hadde uansett ikke planer om å trene denne dagen. Hun hadde dog planer om å ta bilde i bunaden i en “se-jeg-trener-i-bunad-positur” til bloggen, men dette ble glemt (på samme måte som pølse/ og is-spising) da hun plutselig hadde mer enn nok med å holde av sitteplass på utestedene i byen.

Onsdag 18.05
– Cecilie kunne ikke trene i dag. Det kan virke som magen til Cecilie protesterte litt på at den ikke fikk nok is og pølse dagen før, så hun måtte være sengeliggende hele denne dagen.

Torsdag 19.05
– Cecilie kunne ikke trene i dag. Hun bestemte seg for å gjøre opp for at hun ikke spiste nok pølser på den store pølsedagen, og fikk derfor også vondt i magen denne dagen. Hun måtte dessuten transportere seg tilbake fra Haugesund til Stavanger som brukte den resterende tiden av dagen hennes som kunne gått til trening.

Fredag 20.05
– Cecilie kunne ikke trene i dag heller. Det kan virke som hun er blitt for godt vant til å ikke trene. Dessuten dukker det opp flere ærend hun velger å utsette tid på (hun skulle ha malt, vasket klær, og rydda leilighet) så da går rett og slett hele dagene på å sitte på nrktv og vurdere å gjøre disse ærendene i stedet.

13245825_10157031029130220_1496582101_n

Eneste bunadsbilde av meg i år forresten. Var jo for opptatt med å holde opptatt på bordet i byen, at jeg i alle fall ikke hadde tid til å ta bilder og få minner for livet. Neida. Et bunadsbilde med tunga ut, holder det.

Sånn ellers. I morgen skal jeg gjøre ALT jeg ikke har gjort denne uka. Jeg skal trene. Jeg skal male. Ja, jeg skal i alle fall gjøre de to tingene der. Vaske klær kan jeg alltids utsette enda litt til. Er ikke begynt på reservetrusene enda, for å si det slik. Enough. Over og ut. Takk for meg.
– Ceci. 

… Dere trodde kanskje at jeg var ferdig med innlegget der? Neida. Jeg må bare komme med en viktig apropo (apropo meg liksom, eller sprekfisene eller noe). Apropo, DØDSGØY å hilse på flere som følger bloggen den 17. Skikkelig kjekt når folk kommer bort og sier hei, og at dere følger med. Setter seriøst skikkelig pris på det. Fortsett med det.

Apropo meg igjen: følg gjerne sprekfisene videre på våre andre kanaler. Snapchat f.eks kan du legge til: cecstorm, jeg legger jo som nevnt ikke noe ut for øyeblikket. Men det kan bare bety en ting, og det er at jeg må komme sterkere tilbake! Det kan bli saker det πŸ˜‰ Mens du er i gang kan du likegreit legge oss til på instagram: sprekfisene og facebook: sprekfisene også πŸ˜€ πŸ˜€

 

Da var jeg klar for 17. mai

Jeg pleier alltid å påta meg tusen ansvar til 17. mai. Det vil si matlaging (les kakebaking og geleshotsmekking) og innkjøp av div og stå for at dagen går rundt for flere enn meg :p I år hadde jeg for første gang på noen år ikke et sånt ansvar! Når noen knabba å lage desserten rett foran tastene på meg på Facebookeventet kunne det bare værra det samma hva jeg lagde av mat. Kan ikke noe fra før anyway. Eneste jeg tydeligvis var VELDIG keen på at skulle være på det koldtbordet i morgen var focacciabrød, så da foreslo jeg likesågreit å lage det selv. Selvom det ikke er noe jeg har sett oppskrifta på eller vet hvordan blir til i det hele tatt.

Så siden jeg ikke hadde allverdens å forberede meg på til morgendagen hadde jeg avtalt rulleskøytetur med Stine (PopUp DJ) aka stinita på snap.

13214842_10153508379656512_2041462161_o13210969_10153508379646512_1367337116_o

Assa! At noen er født med ski på beina er sikkert helt riktig. Jeg fant ut for noen år siden at det ikke gjaldt meg. Det var først i dag jeg skulle finne ut hva jeg var født med på beina! Inlineskøyter! Altså, jeg huska gamle kunster rimelig greit og jentene (og megselv) var rimelig imponert over meg. Nå tror jeg forventningene var relativt lave, but still. Vi tilbakela nesten to mil og jeg storkoste meg!

13241575_10153508386661512_1815547660_o

Det eneste kjipe er at jeg har pådratt meg to vannblemmer på innsiden av vristen. Passer jo sjukt bra når det er bunadssko for alle penga i morgen, som i tillegg er helt nye. Dermed..

13225247_10153508379561512_1271596103_o

For jepp. Etter rulleskøytetur var det dags for å starte på focacciabrødet!

13230910_10153508379471512_1890840284_o

Handleturen til brødet gjorde jeg heldigvis på lørdag, så i dag var det bare å følge oppskrifta til punkt og prikke. Ble såklart ikke knirkefritt da røra først skulle sprute overalt når jeg satte på elteren (eller krempiskekroken som jeg hadde valgt å bruke – ikke så lett å velge rett krok/elter når det var 1/4 sjanse på det), for at skåla deretter satt bom fast i selve maskinen. Rå muskelkraft fikk den heldigvis fra hverandre etter å ha ropt høyt alle de styggeste glosene som ikke finnes i noen ordbok.

13223523_10153508379516512_1587869469_o

Men det gikk bare oppover derfra mens jeg trippa rundt i bunadsskoa (som forøvrig såklart presser på blemmene mine <3). Jeg tror selv Hellstrøm ville vært stolt over resultatet!

13234983_10153508379611512_2047556471_o

Mens brødet hevet fikk jeg også øvd meg på morgendagens bunadssveits! Det blir to fletter og no krimskrams i nakken. Håper det blir bra – så iallefall allright ut når jeg prøvde meg fullfart tidligere i kveld πŸ˜‰ Nå gjenstår bare å stryke skjorta og lakke røde negler. Det er oppmøte på frokosten 08:30 sharp, og da er det sjampagnefrokost sammen med 11 venninner. Dagen blir så fiin! Håper du også får en fin feiring, uansett hvem du er med eller hvor du er πŸ™‚

Klems fra Marty!

PS: Vil du følge sprekfisene videre?
Snap: martelli / cecstorm
instagram: sprekfisene 
og Facebook: sprekfisene

 

Meldeboka etter en uke uten trening

Når vi blogga mot å løpe et maraton for to år siden var jeg veldig dedikert til treningen. Noe jeg kanskje burde skrevet et eget innlegg om, da det var mye som foregikk i dette hodet og i livet mitt i den perioden (noe kommer frem i innlegget “Jeg kan ikke huske sist jeg gråt“). Uansett, så hendte det også selvfølgelig da at jeg trente mindre / dårligere / utelukka det helt en uke eller to i ny og ne. Da skrev jeg disse meldebok-innleggene, som jeg plutselig kunne passe fint denne uka her πŸ˜‰ Jeg har nemlig ikke vært på trening i det hele tatt.

So here you go!

Mandag 9. mai
Marte kunne ikke trene i dag siden hun var ganske sliten etter løpet på søndagen, og dessuten skulle hun spise middag med pappaen sin (og Markus og Martinus høhø). Det skal dog sies at hun for første gang i historien kun spiste 8 sushibiter til middag, og hun pleier å spise det dobbelte. Kompenserte med smågodt på kvelden. 

13234811_10153505675616512_802131337_o
Paps og tvillinggutta i bakgrunnen der πŸ˜‰

Tirsdag 10. mai
Marte kunne ikke trene i dag, da hun skulle spise burger og drikke øl etter jobb. Det var tross alt 20 grader og sol, og Sørenga skulle utforskes. Det ble buss både tur og retur Sørenga (som forøvrig er skikkelig fint!!). I dag droppet hun å ha på seg aktivitetsklokka for å ikke bli mint på hvor få skritt dagen skulle ha. 

Onsdag 11. mai
Ref det fine været som var i Oslo, kunne naturligvis ikke Marte trene i dag heller. For det første hater hun å løpe når det er altfor varmt, og for det andre er hun veldig glad i grilla ostepølser. Valget ble enkelt, og hun brukte hele ettermiddagen på å grille og spise ostepølser sammen med venninner i parken. Man trener ikke etter tre feite ostepølser, så da var hun nødt til å ligge på sofaen hele kvelden.

13241709_10153505675656512_258297204_o

Torsdag 12. mai
Marte har nylig startet i et nytt prosjekt på jobb som skulle ut å spise på Bølgen og Moi etter arbeidstid. Dette er et sted Marte sjelden (aldri?) har tatt seg råd til å spise på, så det måtte hun være med på. Også for det sosiale, bli kjent med nye kollegaer (og kunne ta snapbilde av en øl med Tjuvholmen-geotag). Hun måtte selvfølgelig drikke seks øl og to glass vin til maten, og var ikke i seng før klokken halv to. Hun kunne derfor ikke trene denne dagen. 

13224972_10153505675631512_437654377_o

Fredag 13. mai
I dag var Marte så trøtt og sliten og jetlaged etter utskeielsene på torsdagen, at hun gikk rett hjem og la seg etter jobb. Etter en powernap var hun fortsatt helt i ørska, men sykt keen på sushi. Det ble derfor sushi og sofaen igjen, før hun egentlig ville legge seg kl 21. Siden det var Gullrutenutdelinger på tv, holdt hun seg våken til det var ferdig ved midnatt. Da sovnet hun på et blunk. For første gang på så lenge hun kunne huske hadde hun en fredag uten planer, og det var etterlengta.

Lørdag 14. mai
I dag sov Marte helt til kl 10:45!! Det skjer typ en gang i året (hun våkner alltid i åtte-tida i helgene). Siden hun hadde planer om å handle til 17. mai og møte noen venninner for lunsj på dagen, måtte hun skynde seg litt for å rekke det. Det endte med at hun kjøpte seks øl på vei til lunsj og shopping i Oslo, som gjorde at hun forsåvidt bar tungt hele dagen. På ettermiddagen måtte hun igjen grille og ligge på sofaen. 

13214617_10153505677746512_73268132_o

Søndag 15. mai
Marte finner ut at hun ikke har blogget hele uka, og finner ut at hun skal lage en meldebok for uka som var. Det er enda uvisst om hun skal trene denne dagen – ingen planlagte unnskyldninger for det enda visst πŸ˜‰ Klokka er ti på tolv og hun har vært våken siden klokken halv ni, men hun ligger enda i senga og har ikke stått opp for annet enn å spise smågodtrester og ta på seg linser. 

Skal sies at selvom det ikke er så mye trening, så setter jeg min vri på hvordan verden fungerer gjennom snapchatten min! Gøy om dere legger meg til der; martelli er brukernavnet πŸ™‚

PS: Vil du følge sprekfisene videre?
instagram: sprekfisene 
og facebook: sprekfisene

 

Slappfis upd8

Jeg tenkte bare svinge innom bloggen og fortelle litt om me, myself, og min treningshverdag for tiden.

Sist uke hadde jeg 8 treningsøkter ila uka – dødsbra. Alt fra 15 km løping, til trx, til mølletimer, til yoga. Gjett hvor mange økter jeg har hatt denne uka da?

So far, ingen!

Det har vært fint vær, noe som egentlig er perfekt til forfriskende fjellturer eller lette joggeturer på kveldstid uten tusen lag med klær på seg. Meeeen, så var det den samvittigheten min da. Den fortalte meg ganske kjapt at jeg hadde vært så flink sist uke, at jeg fortjente å bare slappe av i sola denne uka. Forståelig det, eller?

13181075_10157003388800220_1357566811_n

Jeg bare chiller i treningsklærne denne uka heller. Apropo treningstoppen på dette bildet (eller trøya, som det vel egentlig heter), er det islandsk fotballdrakt!

Jeg skal nemmelig til Paris 22-24 juni for å se Island i EM! Norge er jo utav gamet, men flaks for meg at bestevenninnene mine er fra Island så jeg blir inkludert når det blir folkefest i Paris allikevel. Shit, som jeg gleder meg!

13183212_10157003388890220_307559629_n

Dette bildet er fra forrige ukes festligheter med Haugesundsbestisgjengen. Kvalitetstid med yndlingsjentene må såklart feires. Jeg trenger vel ikke si mer enn at vi oppretta en “prosecco-slukerene” gruppe på facebook etter lørdagskvelden for å oppdatere hverandre på hvem som shotta mest, og annet rølpenews dagen derpå. 27 år da vet dere, har enda ikke vurdert å begynne å lære hvor mye alkohol en tåler. Det kaaaaan tenkes at gamlemor i meg har vært fraværende på treningsfronten denne uken, delvis, fordi alkoholen vant kampen om kroppen i denne omgang. Det kan tenkes. Det er ikke umulig. Alkohol altså, ikke til å anbefales.

13233353_10157003388735220_598939725_n

Så var det dette løpet på søndag da. Vi har jo allerede skrevet et eget innlegg fra wings for life, men det får lov å bli nevnt igjen. Ene og alene fordi det er hovedgrunnen til at mine gode unnskyldninger, og gode samvittighet, har strekt seg utover hele uke 19. Jeg løp trossalt nesten 15 km mer enn jeg trodde jeg kom til å løpe den uka, lov med en uke fri da?

Neida. Håper jeg kommer meg i aktivitet i kveld!

Vi får krysse fingrene πŸ˜€

Over og ut.
– Cecilie


PS: Vil du følge sprekfisene videre?
snapchat: cecstorm / martelli
instagram: sprekfisene 
og facebook: sprekfisene