Kickstarting i dass

Jeg tar meg selv ganske ofte i å kickstarte. Jeg kickstarter med trening på mandager (eller tirsdager eller onsdager) og kickstarter måneden med trening, og jeg tror jammen jeg har kickstarta sommeren også.

Men så.. Skjer det så altfor ofte at det bare blir med denne ene kickstartinga da. Som for eksempel forrige uke.

IMG_3356IMG_3357IMG_3358IMG_3359

Crosstraining-timen på Elixia Colosseum er virkelig blitt en favoritt. Vært på den tre ganger på rad nå; og ikke uten grunn. Effektive øvelser, cool instruktør og ganske sosial! Tydeligvis så har jeg jo så god samvittighet etter denne timen, at jeg kan ta meg treningsfri resten av uka.

Vel, denne uka tenkte jeg å gjøre noe med den trenden. Ikke bare er det The Beast til helga, men.. Okei. Jeg trener vel egentlig kun fordi det er The Beast til helga. Som jeg er så uforberedt på som det går an å bli typ. Så jeg har visst frivillig tatt på meg ansvaret for å gjennomføre eksperimentet; Kan man komme seg i mål med alle livene i behold i The Beast uten å ha trent på verken tauhopping, dekkvelting, melkespannbæring og førti andre ting jeg ikke kan navnet på? Vel, på lørdag får vi svaret på det.

Nå hadde jeg egentlig tenkt til å skryte litt av at jeg hadde gått til Grefsenkollen i dag (ref snu trenden på å ikke bare trene mandager), men plutselig innser jeg at den turen til Grefsenkollen ikke er så mye å skryte av likevel, siden det er så langt fra The Beast trening som det kan være. Om man i det hele tatt kan kalle det trening å sladre på utpust og innpust med venninne på vei oppover. Hm.. Jeg velger å gjøre det.

IMG_3379

Turen var iallefall sjukt hyggelig, og jeg ga den dobbeltommelopp på toppen 😀

Montro om jeg skal komme meg på en løpetur i morgen. Det nærmer seg en mnd siden jeg løp sist, og det har vært uendelig digg med en ferie. Som jeg nevnte tidligere; løpene Sentrumsløpet, Bergen Halvmaraton og Wings for Life to litt knekken på løpegleden min. Jeg skulle ta en pause til løpefoten begynte å vise seg, og det tror jeg jammen kan være like rundt hjørnet.

Håper dere har hatt en fin onsdag!

Følg gjerne sprekfisene videre på våre andre kanaler: 
Snap: martelli / cecstorm
Instagram: sprekfisene
Facebook: sprekfisene

 

Trolljegertrening

Jeg har lenge gleda meg til å delta på årets første trolljegertrening på Sandnes Garn. I går fant jeg ut kl 19.05 (når jeg skulle finne adressen å plotte inn på googlemaps) at treningen hadde begynt for 5 minutt siden. DIGG! Det store spørsmålet da var, skal jeg snu? Eller skal jeg kjøre en halvtime, for så å leite rundt i trolljegerområdene, for så å komme tuslende som en annen uviten tufs som kun tåler halve trolljegertreningen på jakt etter folk? Jepp, det gjør vi!

Så når jeg nesten ankom Sandnes Garn, kjørte jeg meg likegreit vill i 15 minutter til. Slik at jeg sørga for å tape de innhentede minuttene jeg hadde lekt Petter Solberg i unødvendig håp om å nå frem litt mer i tide allikevel. Karma kalles sikkert det.

Jeg ankom som forventet 45 minutt etter alle andre, til tomme tøffe trolljegerområder. Jeg bestemte meg derfor for å leke litt turist der med bloggekamera mitt mens jeg hadde min egen lille skattejakt i håp om å finne andre trolljegere.

13383738_10157096488365220_888344965_o

Kul plass, eller hva? Jeg brukte for så vidt 5 minutter jeg ikke hadde til rådighet på å tørre å hoppe opp til denne monkeybaren her også. For så å slenge meg 4-5 stenger fremover, pyse ut, og lempe meg ned for å fortsette trolljegerjakten min!

13388830_10157096488710220_911801599_o

SE HVEM JEG FANT! Det var sånn ca her at jeg fant ut at det hadde passa den seige rompa mi å utsette “finningen” i 10 minutter til.

13383939_10157096487430220_1573391385_o

Dere ser den bakken bak der? Vel, vi kan si det sånn at tøffingene som hadde møtt opp i tide allerede hadde sust opp/ned marakkelse på 100 meter med 35% stigning sånn 2-10 ganger. Jeg for min del nådde hele 2 ganger før vi skulle videre til neste øvelse,  og holdt igrunn på å dø litt på meg bare av de to. Bildet er forresten fra det de kaller “ferdig-stilling”. “Man sitter ikke på trolljegertrening” fikk jeg nemmelig høre sånn 2-3 sekund etter jeg satt meg ned der. “Neineinei” smilte jeg så uskyldig og høflig jeg bare kunne slik at ikke alle deltagerene skulle få 30 burpees i straff bare pga hun der som kom for seint og måtte sitte etter å ha gjort 1/10 av det de hadde gjort. Så jada så.

13405110_10157096498285220_597083239_o

Dette bildet er bare for pynt. Sånn i tilfelle jeg trengte et skrytebilde til instagram en dag. Det trenger jeg jo sikkert. Så fikk jeg sjekka om dekkvelt teknikken min satt i samme slengen. Det er jo greit da. Hoppende fornøyd med egen innsats av å evne å velte et helt dekk der som dere ser.

13350991_10157096487125220_436632878_o

Vi fortsatte treningen med at han klompen i midten hadde 15 øvelser, som skulle gjøres i 1 minutt hver. Alle hadde med seg enten en vedkubbe eller en sandsekk, alt etter hvor badass de var (jeg kan avsløre at for min del tok jeg denminstetrestokkenjegfant og ar trestokkbadass for anledningen). Øvelser vi gjorde var: planke, sideplanke, høg planke, klatreplanke, planke med føtter til side, knebøy, knebøy med stokkpress fra bryst, armhevinger, and so on.

13413876_10157096480330220_759903266_n

 

Det store spørsmålet nå, er jo om jeg føler meg klar til the beast til helgen, og trolljegerprøven neste helg? Når sant skal sies KAN jeg jo innrømme at det hadde vært en ide å begynne oppkjøringen liiiitt før. MEN, jeg skal gjennom det. Det blir råkult, DET er jeg nå i alle fall sikker på! Bildet over av sjefene sjøl, jeg er bleike bleikesen til venstre i bildet bak der.

Vil du også melde deg på trolljegerprøven i Sandnes? Klikk her.
Frem til løpet holder de treninger på Sandnes Garn mandager og torsdager, for å se flere bilder/mer om det kan dere stikke innom HER.
For mer sprekfisfjas, følg oss gjerne : på snap @martelli / cecstorm, instagram: sprekfisene og Facebook: sprekfisene :–D

 

Neonzumbaparty

You heard me! Jeg, Cecilie-nullrytmewhatsoever-Storm var på neonzumbaparty i går.

1,5 time med hoftesving, bøy i knærna og pupperisting. 

Om jeg stilte meg ca bakerst, nærmest mulig veggen – slik at verken instruktører eller andre flinke detalgere skulle se meg? Ja. Men om jeg hadde det kjekt, og var glad for å svette av meg to dager med sene-byliv-kvelder? Ja, faktisk.

13382088_1088913897814325_1681000340_n13382229_1088913911147657_835622071_n13384752_1088913987814316_1541794253_n

To dødsbra instruktører! Jorge, en god venn av meg (demonstrert i bilde det ser ut som han har tissa på seg over her – det var ganske HOT der inne i går – vi får heller si det slik), han var den som tvingte meg med på morroa. Skikkelig gøy på timene hans, han får virkelig jentene til og fnise, og beviser det at det er greit for gutter å riste litt på rompa. Den andre instruktøren her også var helt rå. Rista i hytt og pine, og fikk meg til å glemme at jeg er 27 år, og småprippen til tider. I går var det kun å ha det gøy som gjaldt, og gøy, det hadde vi det definitivt!

13392962_1088913921147656_1604445492_n

Følg gjerne sprekfisene videre på våre andre kanaler: 
Snap: martelli / cecstorm, instagram: sprekfisene og Facebook: sprekfisene

 

Litt kamp, litt stylista og litt sommerfest

At sommeren har kommet til Oslo har det ikke vært noen tvil om denne uka. Med over 20 grader hver dag og over 20 ting i kalenderen som skulle gjøres har svetteperlene vært synlige til tross for at jeg ikke har trent.

Nå har jeg akkurat landa i sofaen etter å ha vært ute hele dagen, og er klar for å ta en real #throwback og vil ta dere med på ukas høydepunkter!

image

Ingen tvil om at dette er ett av de, men det kommer jeg tilbake til.

For det første, var jeg på Ullevaal og så landskamp mellom Norge og Island på onsdag, hvor Norge vant 3-2! Jeg glemmer fra gang til gang hvor gøy det er med kamper på Ullevaal. Sammen med et knippe bloggere fra United Influencers fikk vi både mat og drikke til kampen på en superdupervip, stas!

image

Mens vi er inne på superdupervip; torsdag var det duka for Årets Stylista! Sammen med andre treningsbloggere som Stine Hartmann, Pia Seeberg, Maren Erdvik, Camilla Lorentzen og Catrine Collins var jeg invitert til å vorse på en suite på The Thief sammen med Zeroh (sponset). For anledningen hadde samtlige kasta treningsklærne av seg og oppi noe penklær. Jeg kjørte seff ballongbuksa, som jeg har blitt kjempeglad i!

imageimage

Bildene er tatt av søteste Catrine Collins.

På vorset fikk vi trøkka i oss småretter, og jeg fikk smakt østers for første gang. Da følte jeg meg tøff, da! I tillegg fikk vi smake på den nye safta fra Zeroh med smak av Hvit te og Litchi, som virkelig falt i smak blant allemann.

Når vi hadde blitt fiksa allemann, var det på tide å dra videre til Stylista festen. Før avgang stilte vi oss opp for å ta et gruppebilde utenfor The Thief, og da kommer Petter Northug gående ut! Stakkars fyr, vi røska tak i han og dro han med på gruppebildet. Jeg la hånda mi på han så naturlig og diskret som jeg klarte, det er et av årets høydepunkter tror jeg!

På eventet var det bare å prøve å gli inn i mengden og være litt diskret når vi forsynte oss av smårettene der for syvende gang, stemninga var liiiitt annerledes enn den hadde vært på suiten på The Thief 😉

image

Etter en turboonsdag og turbotorsdag, var det bare å starte på en real turbofredag også. Etter jobb var vi en gjeng kolleger som hadde sommeravslutning. God mat, god stemning og fine folk! Takka for meg der utpå kvelden, før jeg dro til Lekteren hvor United Influencers hadde stilt i stand sommerfest. Herlighet så gøy det og var! Men med en så gjeng fine folk er det vanskelig å ikke lage god stemning.

image

I helga har jeg dermed tatt det veldig rolig, noe som var veldig etterlengta.

I dag skal jeg nyte sola på øyene utenfor Oslo, sammen med gode venner. Det blir badinga og grillings (og mange ostepølser) 😀

Den treninga som du skjønner.. Får det bli mer av neste uke 😉

Marte

Vi liker deg ekstra godt om du vil følge sprekfisene videre på våre andre kanaler:
Snap: martelli / cecstorm, instagram: sprekfisene og Facebook: sprekfisene 😀

 

Heilt seriøst, tenåringsforeldre

Jeg har den siste tiden fått øynene opp for rulleskøyter. Jeg har cruisa rundt på asfalterte veier, med minst mulig grus, og svaia føttene mine fra side til side.

Digg.

Kroppen beveger seg. I oppoverbakker (beveger den seg riktignok tregt som sirup), men jeg bruker kroppen. Tidvis mye. Tidvis lite. Det å kjenne vinden i håret og fluer piskende i trynet fordi føttene mine frakter meg fremover – det er digg det!

En dag cruisa jeg avgårde. I løpet av turen på 6 km møtte jeg opp til flere ungdommer i (antagelig) alderen 10-18 år. På hva kalles det? Classywalk? Mini segway? Hoverboard?

Uansett. Jeg følte meg som en ungdom der jeg cruisa rundt. Men innsåg kjapt at jeg var en gammeldags ungdom. Den svaiingen min er vel så langt fra noe “classy walk” man kommer.

Altså. Jeg har DØDSLYST til å prøve et slikt brett. Kanskje til og med få meg et eget. Som et slags leketøy. Men som fremkomstmiddel? Hell no!

Det er helt krise synes jeg. Først av alt. Prisen av ett slikt brett tilsvarer både en sykkel, et sett med rulleskøyter OG et nytt par med joggesko. Nesten i alle fall. Som igjen drar meg bort til poenget, alle de tre tingene er ting jeg kvalifiserer som fremkomstmidler. Gode fremkomstmiddel.

De bretta er vel forsåvidt fremkomstmidler de også. Hvis vi kvarulerer på det (slik jeg ser for meg dagens ungdom gjør for å få et slikt brett å stå på for å komme seg fra A til B). Men hva skjedde med å bevege på kroppen?

Jeg er sikker på at dersom vi stiller med våre beste kverulant kvaliteter kan vi sikkert si at det er godt for balansen? Men come on. Sammenlignet med alternativene. Jeg kjøper det ikke.

Jeg er sikker på det vokser ut et grått hår og to i løpet av innlegget jeg skriver her, og at flere vil påstå jeg er gammeldags og kjedelig. Men ta dere en tur på rulleskøyter før dere kommer med den påstanden. Jeg garanterer dere, det er undervurdert. Og etter min mening banker det de dere såkalte classywalk greiene ned i støvlene! Så det så.

image

Alt i alt, summa sumarum:

Jeg regner ikke med 12åringer har råd til å kjøpe sånne brett selv. Så til du tenåringsforelder, skjerp deg. En sykkel gjør susen 😉

Eller rulleskøyter da. Jeg lover, det rocker!


Følg sprekfisene videre på våre andre kanaler:
Instagram: sprekfisene
Facebook: sprekfisene
Snapchat: martelli / cecstorm

 

10 ting jeg digger med Marte

Sist fredag hadde jeg et innlegg der jeg skrev ti ting jeg irriterer meg over med meg selv. I dag tenkte jeg å snu på det. Først tenkte jeg å skrive ti ting jeg digger med meg selv. Så kom jeg på janteloven og alt det der, så da velger jeg å skryte litt av Martemor i stedet. Jeg er egentlig helt i mot hele janteloven, så dere skal ikke se bort i fra at nestefredag skryter jeg hemningsløst av meg selv allikevel. Med mindre Martemor velger å trø til og ta den æren fra meg innen den tid da (hint hint).

Marte er en av mine alleraller beste venninner, og i dag velger jeg rett å slett å trekke frem ti egenskaper jeg setter pris på hos en god venninne. Siden Marte er så heldig å skrive blogg med meg, er hun den heldige utvalgte denne gang.

1. Jeg DIGGER at hun har selvironi.
Jeg digger at hun tør å le av seg selv. At hun ikke bryr seg så veldig mye om hva alle andre synser og mener om ting, men at hun gjør det hun trives med. Hun vet hvilke kvaliteter hun har som rocker, og lener seg på disse når hun fint trekker frem de tingene med segselv hun ikke helt har vunnet gullpokalen for. Det er gøy. Folk med selvironi er kjekke å være med.

Uten navn

2. Jeg DIGGER at hun er tålmodig.
Som nevnt tidligere er jeg kanskje litt i overkant sta, litt i overkant sjefete, og litt i overkant ivrig når det kommer til diverse ting jeg skal gjøre. Marte kompanserer for den bestemte dusten i meg, og sier ikke så alt for mye i mot på de små kampene jeg absolutt skal vinne gjennom dagene.

3. Jeg DIGGER at hun er leken.
Hånd i hanske med en god dose selvironi kommer lekenheten i Martemor. Jeg digger at hun ikke har noe problemer med å kle seg ut, ta med seg parykker på overraskelsesbesøk, ha bartefest, turne hemningsløst rundt i parken til underholdning for alle janteloverene rundt oss. Det er skikkelig kjekt å omgås denne dama!

4. Jeg DIGGER samvittigheten hennes.
Marte får aldri dårlig samvittighet for å spise smågodt. Dette gjør at terskelen min for å få dårlig samvittighet ligner litt på Marte sin. Jeg skjønner ikke vitsen med å drive å få dårlig samvittighet for å kose seg, det gjør ikke hun heller. Det er digg.

5. Jeg DIGGER å trene med henne.
Marte liker å pushe seg selv. Hun liker å slå rekorder. Hun påstår at hun ikke er konkurransemenneske, noe hun glatt motbeviser når hun spyr i oppløpet på 10kilometeren i det jeg klapper henne på skulderen når jeg har tatt henne igjen. Det er kjent å trene med henne, fordi hun har en slags holdning om at trening skal være gøy. Enten om det er det store gliset hennes i det hun vil ta selfies på mølla, eller om det er geledansen hun lokker meg med foran meg når jeg er på vei til å syte til meg en pause under løpinga – hun stiller alltid opp.

13009962_10153440720416512_1175001054_o

6. Jeg DIGGER flørtingen hennes.
Sikkert litt fordi hun minner meg litt om meg selv. Ganske håpløs. Vi har vært ganske supersingle ganske lenge, noe vi ler av flere ganger i uka sammen. Vi kan fint prate i telefonen i timesvis, og bare le av de dårlige tindersamtalene våre. Selvironipunktet går vel pittelitt igjen også her. Hun er køddete, og liker etter hvert å sjekke om guttaboys tåler fjasinga hennes. If not, so be it – men morsomme telefonsamtaler gir det oss uansett.

7. Jeg DIGGER snillheten i henne.
Hun setter somregel alltid alle andre forann seg selv. Hun har tusen vennegjenger, men inkluderer glatt alle og en hver sammen i stua si.”Samme det om de ikke kjenner hverandre vel, de kan jo bli kjent?”. Ledsager for blinde er hun også, need I say more?

8. Jeg DIGGER strukturen hennes.
Det er helt konge å reise på tur med Martemor! Hun har somregel gjort Research på forhånd, og vet hvilke plasser vi MÅ innom. Hun har også sjekka hvordan vi kan transportere oss fra A-B uten at vi trenger å ta taxi kloden rundt. Plutselig har vi mer budsjett til å bruke på den fine resturanten hun har sjekka tilbakemeldingene på allerede. Hun er i tillegg god til å være spontan underveis i planene, en perfekt mix!

9. Jeg DIGGER at hun er mobilavhengig.
Jeg får ofte tyn for å sitte mye på mobilen. Dette har jeg alltid god samvittighet for, fordi jeg fordi jeg alltid minner meg selv på Martemor i andre enden som om mulig sitter dobbelt så mye som meg på den lille firkantdingsen. Ofte duller hun med den greia for deres del, ikke glem det. En konstant underholdningsmaskin. Sjekk gjerne ut snapchatten hennes: martelli for bevismatriale på det utsagnet mitt.

10. Jeg DIGGER at hun stoler på sin egen identitet.
Det er kjekt å omgås folk som er trygge på seg selv, som ler av sin egen humor, og som byr på seg selv. Marte (spesielt etter en drink og to) e ikke redd for å by på hele registeret sitt. Det blir det fort show av. En underholdningsperson med bein i nesa, høg latter og geledans på bordet. What more can I say? Den dama må vi bare digge!

image

Har du også en venn du digger, let him/her know! Det er gøy å bli digga ser dere. Digger du også Marte, vil jeg tro den største bekreftelsen du kan gi henne på det foregår på snapchat (igjen, add: martelli, its worth it!)

<3

 

Innsatsen er det ingenting å si på

Jeg er en skippertak jente så det holder. Både før eksamen, og før diverse løp/konkurranser jeg finner på å være med på. Eksamen med pensum på 10 forskjellige bøker f.eks; bruker jeg det med gjennomsnittsregning og forkorting jeg lærte av matte back in the days, og vips fikk jeg bare 2-3 uker på å lære meg det. Resten av tiden måtte jeg visst ligge på sofaen å se på netflix, eller ligge på mobilen og (gjøre et forsøk eller ti) på å flørte med guttaboyz.

Igjen, er jeg der da. I skippertakverden. Denne gangen er det the beast som sniker seg innpå, og den late rompa mi som innser at den bør ha dårlig samvittighet.

I dag f.eks, bestemte jeg meg for å JOGGE til jobb (og gå tilbake). 10-12 km hver vei here I come (alt etter hvor mye jeg løper meg vill underveis).

13335456_10157078468910220_775423775_n

Det er bare et aldri så lite problem med å være skippertakjente i treningsverden. Vel, du blir sliten. I går hadde jeg skippertak på styrkefronten, og trodde da at det var en god ide å la bena og løpebiten få kjørt seg litt i dag. Bena satt i gang de, helt til de stivna og sa stopp. Så satt de seg på bussen da, løsningsorienterte bein – det skal jeg ha.

13348810_10157078469065220_1687222093_n

Jeg trøster meg med at jeg MÅTTE ta bussen resten av veien for å nå jobben. Straffen jeg må ta blir å faktisk gå den planlagte turen hjem. For jeg kan jo innrømme såpass, at det var ikke mange bein i kroppen min som trodde på at jeg kom til å faktisk gå hjem hele veien etter jobb hvis jeg hadde vært så flink å frakte meg frem selv. Vel, så flink var jeg ikke. Nok buss for i dag altså.

For øyeblikket sitter jeg forresten på jobb i knallblå joggebukse og hvit(sv)hettegenser, med sminka på snei. Min sprekfismakker Marte er på stylista med resten av treningsbloggervennene våre og fjonger seg. For å bli  like sjalu på de som jeg er anbefaler jeg dere å få med dere snappene deres på: martelli, camillalor, piaseeberg, cathrinecollins, og stinita 😀 PS: vil dere få med dere det kjedelige ubloggete livet mitt (om jeg kommer meg hjem i kveld f.eks) kan dere gjerne legge til cecstorm også!

For mer sprekfisfanterier følg oss gjerne videre på disse kanalene våre:
 instagram: sprekfisene og Facebook: sprekfisene 😀

 

This one’s for you (Hardbarka EMøkt)

Først må jeg bare si at jeg er helt i EMtåka for tiden! Jeg GLEDER MEG SKIKKELIG til å reise til Paris for å heie frem Island om 3 uker 😀 Det blir show!

Jeg klikka meg tilfeldigvis inn på musikkvideoen til “this one’s for you” i går, og har siden da kjent skikkelig på rockefoten i fotballhjertet mitt. Sangen er såpass fengende, at jeg plutselig hadde lagt en helsikkens hardøkt bak meg. Nå skal sant sies, jeg hadde planlagt å lempe sofarompa mi avgårde på en helsikkens hardøkt uansett – men det var plutselig lettere å overtale sofarompa med den sangen i bakgrunnen.

Det gikk opp for meg i går at det er MINDRE enn 2 uker til the beast. Når jeg regna på det, kom jeg frem til at jeg har sånn ca en uke å forberede meg på. I allefall ha hardøkter. LITT i seneste laget å øve meg på monkey bars og taudrit dagen før liksom. I dag utførte jeg (med små moderasjoner) denne økta:

Skjermbilde 2016-06-01 kl. 18.15.49

Som dere sikkert ser så laga jeg mine egne regler LITT underveis. Jeg droppa strekkeutøvelsene jeg skulle ha til oppvarming (da jeg tenkte jeg skulle ha de til nedtrapping i stedet). Jeg kan røpe såpass at jeg gidda de ikke da heller (til nedtrapping altså). I tillegg la jeg inn totalt 30 sekund pause ila de 5 minutt på mølla med 10 km/t jeg hadde med 5 i stigning. Jeg overvurderte nok meg selv litt når jeg skrev ned økta i takt til EMsangen min i dagmorges. Siste juks for dagen var å kutte ned et helt minutt av siste løpeintervallet, stigningen siste intervallet uteble også plutselig. Jeg var nok såpass fornøyd med meg selv lenge før jeg satt føttene mine på mølla for siste gang der – at jeg syns nesten det er greit å jukse litt.

Vips sa pulsklokka at jeg hadde oppnådd 150% av forventet aktivitet i dag. Så da blir det sofa resten av dagen da. Kjekt for meg det.

13342301_10157074976505220_2075792927_n

Jeg var så fornøyd med økta at jeg tenkte legge ut et skrytebilde på instagram etterpå. Det ble bildet til høyre kan du si. Det måtte den heftig blitz til for å skjule at jeg evner å bli MER griserosa i trynet enn toppen jeg har på meg. Vel vel, kult å ha den evnen også sikkert.

For mer sprekfisfanterier følg oss gjerne videre på disse kanalene våre:
Snap: martelli / cecstorm, instagram: sprekfisene og Facebook: sprekfisene 😀

 

Trening er best ute!

På lørdag var jeg på utebootcamp i regi av Sats Elixia (sammen med min gode venn Anette i lillaspraglete tights rundtom på bildene under). Instruktørene hadde rigga til flere stasjoner, utenfor konserthuset like ved kysten til vågen. Her benytta vi oss av det plassen hadde å tilby oss! Dips i trapp, trappeløp, hopp i trapp, hopp på stort trappesteg, utfall, burpees, armhevinger, løping med partner i tau, hoppetau, ballkasting også videre.

15

Stasjonene fungerte slik at det var to og to øvelser satt sammen. Vi var på hver stasjon i 5 minutt. F.eks: armhevinger 1 minutt, hoppe tau 1 minutt, armhevinger 1 minutt, hoppe tau 1 minutt. Deretter bytta vi stasjon til to nye øvelser, i nye 5 minutt (15 sekund pause for hvert utførte minutt).

11121314

SKIKKELIG SKIKKELIG DEILIG å trene ute i frisk luft. Intensiv trening, og intensive øvelser, med veldig ivrige (flinke) instruktører som pusher oss til våre innerste best bevarte svetteperler.

Favorittbildet mitt fra økten er dette:

16

Irina er en så ekstremt dyktig trener. Hun pusher, terper teknikk, og er supersterk selv. En superkvinne som pusher grensene mine til en annen verden. En god dose humor har hun også (som utrykket hennes viser der hun løper for å holde meg igjen i yndlingsøvelsen min bak der). Lårene mine var ikke så veldig glad i meg etter den økta der kan jeg trygt si.

På lørdag hadde hun med seg en annen veldig flink instruktør: Susanne Bjerga (som også fungerte som sprekfisfotograf for anledningen). Takk for hjelpen, og pushinga underveis da såklart (jeg virka kanskje ikke SÅ happy der og da, men nå i ettertid er jeg fornøyd altså – lover!) 🙂

Gleder meg allerede til neste utetrening! Veldig kjekt, og veldig effektivt 😉

Har du tips til andre øvelser vi kan gjøre ute, skriv gjerne til oss under innlegget på facebook!

For mer sprekfisfanterier følg oss gjerne videre på disse kanalene våre:
Snap: martelli / cecstorm, instagram: sprekfisene og Facebook: sprekfisene 😀

 

 

Tips til løpsoppkjøring (hvordan bli en bedre løper)

Jeg får ofte spørsmål hvordan i all verden jeg klarte å løpe et helt maraton. Jeg går jo for å være en olanordmann, eller mannen i gata. Utrykk som forøvrig legger litt for mye vekt på det motsatte kjønn etter min smak. Jeg går for å være karinordkvinne, og dama i gata mente jeg. Anyways!

Jeg er på ingen måte noen løpe-ekspert. Men jeg har prøvd-og-feila litt, og kan gjerne dele mine beste amatørtips med dere 😀

12895381_10156826537210220_640597224_n


Tips nr 1, varier løpstreningen din.
På samme måte som styrketrening bør det være noe restitusjon mellom øktene for å få fremgang, og ikke stagnere.
Mitt forslag er: ha en intervalløkt på mølle (greit for å presse opp tempo optimalt), en bakkeløpøkt, og en langkjøring.

Tips nr 2, sett deg delmål underveis.
Langkjøringen foreslår jeg at du løper så langt du klarer, så bestemmer du deg for å øke kilometer annen hver uke frem mot målet! For min del frem til maraton: starta med langøkter på 10 km, så økte jeg gradvis slik at jeg neste mnd hadde 15 km pr. langøkt. Og samme før jeg nådde 20 km. Tilslutt endte jeg med å ha langøktene mine på mellom 20-25 km. Ting tar tid. Men det er alltid lurt å ha en nedskrevet plan på målet for hvor mye du skal øke på forhånd. Treningsdagbok er en god ting!

Tips nr 3, belønning.
Det er ingen tvil om at dørstokkmila blir lenger og lenger, desto lenger distanser du har planer å legge bak deg. For min del var belønning mitt beste triks. JA, det kan friste mer å ligge i sofaen og se på skam. Bruk heller tingene du ønsker “å gjøre i stedenfor” som belønning. Gjerne med noe annet godt attpåtil. F.eks, løp 15 km – stikk innom butikken på vei hjem og kjøp dine favoritt smågodterier – så se skam med god samvittighet for smågodtet. Jeg lover, skam blir plutselig dobbelt så gøy!

Tips nr 4, bruk riktig utstyr.
Det er ikke undervurdert med riktig utstyr. Invester i noen gode løpesko, test passfoten din og kjøp sko deretter. For det første kan det være trikset for å unngå belastningsskader, for det andre er det ALLTID kjekt med nytt utstyr – det gir jo treningsmotivasjon i seg selv – eller hva?

Tips nr 5, treningspartner.
Du kommer langt med viljestyrke, og selvdisiplin. Du kommer enda lengre dersom du skaffer deg en treningspartner med viljestyrke og selvdisiplin. Følg hverandre opp, push hverandre, og gi hverandre en dundrene highfive når dere klarer målene! Meld dere gjerne på konkurranser sammen – så blir det dobbelt så gøy!

12919282_10156826537240220_2027790065_n

EKSTRATIPS:
– Smør deg med vaselin steder som gnager (ved singelettsøm under armen, under pupper, mellom lår, u name it)
– Skal du på langkjøring kan det være lurt å ha med påfyll til hver 5 eller minst hver 10 km så du ikke løper deg tom.
– Test gjerne ut “gele-sukker-tuber” på forhånd av løp (benyttes ofte som påfyll). Noen kan bli dårlige i magen av disse. Er du en av de, er det greit å vite FØR løpet så du kan trikse frem noen andre alternativ.
– Husk at dempingen i joggeskoene blir brukt opp etter 50-100 km. De bør derfor gjerne byttes ut 1-2 ganger i året, alt etter hvor godt brukt de er.
– Ikke kjøp nye sko RETT før løpet. Løp gjerne skoene litt inn før den tid.
– Sko med mye demping er perfekt til oppkjøringsperioden, da du vil unngå belastningsskader. Til selve løpet (har jeg hørt) det er lurt å ha noen “lettere” sko. Dette er en teori jeg anbefaler dere å teste selv.
– Skal du løpe helmaraton f.eks? Hvorfor ikke melde deg på flere halvmaraton/10kilometere på veien, som en kul måte å ha oppkjøring. Samt kjenne på det å konkurrere, kontra bare å trene. Man presterer alltid bedre i konkurranser, kult det der.

Håper noen av tipsene kom til nytte. Del gjerne innlegget. Eller lik oss på våre andre kanaler: Snap: martelli / cecstorm, instagram: sprekfisene og Facebook: sprekfisene