Hvilke nyttårsforsett har jeg klart, og hvilke må jeg jobbe videre med?

Nå har sprekfisene plutselig blogga en liten stund. Det som er litt kjekt med det (sånn sett bort fra tidvise free stæsj og god selvfølelse for all inspirasjonen vi sprer lzm)… er at vi har gamle innlegg vi kan se tilbake på. Mimre da vet dere. Se hvor vi var for et år siden. Noen gangerca hver gang angrer jeg sånn passe mye på at jeg har bevegd meg tilbake i memorylane retning mitt tidligere liv. Litt vanskelig å tro at jeg var SÅ barnslig for bare et år siden. Eller at jeg er blitt SÅ mye voksnere på ett år? Mest sannsynlig har jeg verken vært så ekstremt mye barnsligere, eller blitt voksnere – jeg er bare ekstremt selvkritisk – og lurer sikkert meg selv da vet dere. Hadde jeg vært SÅ voksen hadde jeg kanskje ikke ligget her og skrevet blogg med ord som lzm, free stæsj, og denslagz tipper jeg.

Anyways. Memorylane, var det der vi skulle? Ta en titt på disse gamle sprekfisnyttårsforsettene her dere om dere vil se hva jeg babler om.

Nyttårsforsett ja, det var det jeg egentlig skulle skrive om.

Heter det forresten nyttårsforsett, eller nyttårsfortsett? Jeg er ikke voksen nok til å gidde å Google meg frem til svaret på det en gang jeg, et mål om å finne det ut i løpet av 2017 det der kanskje 😉

13275872_10157031029200220_899018117_n

5 mål / fortsett / fortsetter / Call-it-whatever-you-want for 2 0 1 7:

1) Delta på minst 2 løp, 2 hinderløp, og 2 andre konkurranser

Jeg har allerede meldt meg på the beast og trolljegerprøven (mål om å slå meg selv fra tidligere år på disse). Jeg har laga event for knarvikmila, så den må jeg nesten stille opp på. Så får vi se hvilke andre løp og konkurranser som får æren av å ha startnummeret til denne snuppa på kalkunbrystet mitt. Jeg har lyst at det skal bli 3 sjøersløpet. De to andre konkurransene jeg skryter på meg å ville delta på har jeg ikke aning hva slags startnummer det kan være enda. Tiden vil vise!

2) Snopestopp.

Haha, det er ikke kødd. Jeg har mentalt forberedt meg siden jeg boikotta alt som ligna snopestopp fra Oktober, at når 2017 kom – DA skulle jeg være lei av snop – og DA skulle jeg teste meg selv på hvor lenge jeg holder dette året. Nå har jeg dessuten skrevet det høgt på bloggen her. Så får vi se om jeg ender opp med blogginnlegget alle forventer der jeg skriver “jeg klarte meg ikke til lenger enn tirsdag 3 januar i år heller”, eller om jeg faktisk slår rekorden min som varte til påske et eller annet annet år. Heia meg!

3) Krysse av minst EN ting til på bucketlisten min.

 Her er en gammel versjon av bucketlisten min hvis dere vil snoke. Jeg tipper zipline, være med på ekstremsportveko, eller ri på kamel er mest sannsynlig. I 2016 fikk jeg kryssa av å reise på backpacking, reise til alpene, og å kjøre ribb (det skal jeg for så vidt i 2017 også #gøøøy!). Jeg har også betalt surfekurs, og indoor skydiving allerede som blir to nye #CHECK på bucketlisten. viktig å alltid utfordre seg selv en smule, eller hva?

4) Hvit mnd!?

Målet om en hvit mnd (som jeg også lurte meg til å tro at jeg kanskje kunne klare i 2015) er kanskje mer sannsynlig å klare i år enn hvilket som helst år tidligere? Jeg begynner jo faktisk å dra en smule på årene her, det er vel ingen overdrivelse å si. En mnd uten alkohol i 2017 blir bra!

5) Bli med bedre blogger

K til lisje å ha det som mål kanskje? Men jeg har i slutten av 2016 blogga superlite. Jeg kan faktisk nesten bli klysete nok til å si at jeg liker meg selv bedre med bloggen. Bloggen gir meg den ekstra lille piffen for å finne på mest mulig sprøtt. Jeg vet ikke helt hva jeg ønsker å bidra med bloggemessig i 2017 enda, men jeg håper jeg sitter bak tastaturet om 1 års tid og later som jeg er voksnere enn jeg er da også.


Har dere noen nyttårsforsett? Noen som tør å vedde på hvilke av mine jeg klarer / går på en solid nyttårsfortsettsmell på?

Kjekt du tok deg tiden til å lese dette våset av fjasete nyttårsforsett, formulert i halvsøvne på nattevakt her (unnskyldninger Cecilie, Nice save!). Hvis du vil følge meg videre er du hjertelig velkommen til å enten legge meg til på instagram: cecstorm (sprekfisene sin insta er: sprekfisene), eller du  kan legge meg til på snapchat: cecstorm 😀 Dersom du vil ha varsler når sprekfisene skriver innlegg er dagens tips å legge oss til på vår facebookgruppe 😉

Snakkes da! Og Happy New Year;)

 

2016 på godt og vondt

Bli med meg, Cecilie Storm, på oppturene og nedturene gjennom 2016 da vel! Jeg skal prøve å kort(est mulig) oppsummere 2016 til dere i dette lange nok innlegget der alt fra personlige til sportslige prestasjoner blir presentert.

image

Sportslige prestasjoner:
Stigningskurven sammenlignet med året før på sportslige deltagelser burde nok blitt kalt synkningskurve for å si det slik. I 2016 deltok jeg på 3 sportslige arrangement, alle i første halvdel av året. Jeg løp 15 km på Wings for life, jeg kom i mål på the beast uten armbåndet i behold nesten en halvtime tregere enn året før, og jeg fikk Henning Aarekol til å skubbe meg i mål på trolljegerprøven.

Jeg skulle egentlig slå rekorden min på 3sjøersløpet, jeg skulle delta på helmaraton i rulleskøytemaraton i Berlin, og jeg skulle delta på lokale arrangement som: hydrorundt, djupadalten, og gi gass. Dyre flybilletter, dårlig vær, og jevnt over dårlig form satt en stopper for de startnumrene der.

13140509_10153493012721512_652116637_n13511565_10157150528990220_1061365750_n

Personlig:
– Jeg starta året like singel som jeg avslutta 2015. Dvs at jeg svippa innom både tinder og happn de singleteste søndagene. Før jeg gikk helt i tinderkjelleren dukket heldigvis min kjære, Roy, opp. En fyllakveld i Juni her, og vips var tequilaceci solgt. Jeg gleder meg allerede til å utforske 2017 med han 😀

– Ellers har jeg hatt både oppturer og nedturer personlig. Bestemor fikk hjerteinfarkt 1 januar, i tiden etter hadde vi noen turbulente mnd inn og ut fra sykehus. På et punkt bodde jeg faktisk på sykehuset (og sykehjemmet) med min kjære bestemor (ja, jeg fikk min egen seng sammen med henne #kvalitetstid). Hun kjempa seg tilbake på bena, og har bodd hjemme helt til hun fikk hjertestans igjen nå i desember. Verdens sterkeste bestemor skal nok klare dette også, hele storm familien feira julaften på sykehjemmet i år. En av de koseligste julaftene noen gang<3

– Mamma fikk tilbake lappen! Det er faktisk mer stas for meg enn det kanskje høres ut som. Så stolt av tøffe familiemedlemmer som kjemper seg opp og frem 🙂

– Lena ble kvitt MRSAen! Det ble god stemning i verven den dagen. Shit da var jeg letta da!

– Marte SJ ble kreftfri! Les mer om kampen til min gode, fine, tøffe venninne på Martesabojohansen.blogg.no <3

image

Andre høydepunkter:

Palmesus & Interrail

Meg, Marte og Cecilie Sch. festa (ikke akkurat) fra oss på palmesus (var hjemme før 12 hver kveld). Deretter mista vi jomfrudommen vår på karaokebar i Hamburg, for så å ta sild-i-tønne-natttog til Geneve der vi ble ranet av noen salatblader. Vi turna så stumpene våre opp på sjokoladefjellet Matterhorn, før vi ikke brukte en eneste shoppingkrone i Milano. Til slutt festa vi endelig fra oss en ukes til i Hvar, før vi såvidt kom oss til Sarajevo og hjem til verdens beste Norge tilslutt. #skalleggevedlinkerfraturenetterhvert

Tur til Barcelona

Edrutur med bestisLena som hadde siste antibiotika kur før mandelfjerning og MRSA fjerning uken etter. Ingen alkohol på pompel og pilt. Bare deilige dager og god mat.

Tur til Vilnius

Første kjærestetur med min kjære gikk til Lithauen. Burde igrunn ha skrevet et eget innlegg om den opplevelsen der. Kort fortalt: Billig mat og drikke, men altfor skoddete for både luftballongtur (og all annen sightseeing). Hehe.

Barnedåp (jeg var fadder) til Nora Alida i høyanger <3 Stas!

Nå kan bare 2017 komme! Gleder meg allerede! 🙂 

Ps: jeg har allerede planlagt surfekurs, raftingtur, the beast revansje og skydiving i 2017! Vil du følge meg på eventyrene 2017 har å by på kan du enten legge meg til på snap: cecstorm, eller følge meg på instagram: cecstorm 😀

Cecilie

 

Årets julegave ønskeliste

Det var ikke før jeg var på cafe med noen jenter jeg akkurat har blitt kjent med, at øynene gikk litt opp for meg. Eller altså, øynene mine har vært oppe i årevis rundt juletider – når jeg vet at muligheten er tilstede for å ønske meg alt for dyre ting som venner og familie egentlig ikke burde åpne lommeboka for å kjøpe. I år innser jeg at jeg er en overfladisk julehøne, og ønsker videre å dele the worst of me her på bloggen.

Jeg skal i dette innlegget presentere året julegave ønskeliste som jeg har sendt rundt. Lista har ingen produkter som er sponset med seg, for lets be honest – hadde tingene allerede vært sponsa, så hadde jeg jo allerede hatt tingene, ergo no need to wish for it, kind of.

13933442_10157334297245220_888374337_n

Ingen sponsede produkter. Kun en helsikkens overfladisk julegaveønskeliste: 

1) Linse til Samsung kamera

Hæ Cecci? Kom dette ønsket med på ønskelista til jul? Jada. Velkommen til mitt første superdyre ønske (i alle fall for meg vanlige arbeidsklassenjente som velger bort tannlege og fastlege undersøkelser for å heller prioritere å kjøpe ting, la oss si et Samsung kamera feks, istedenfor). Det er ingen som har spørt meg hvilken linse madammen er ute etter, så linse til Samsung kamera får heller prøve seg igjen på ønskelista neste år.
2) Fjellrevensekk

Jeg sendte det til en venninne av meg, hun trodde jeg hadde sendt forslag til julegaver å kjøpe til datteren hennes på 2 år. Jeg vet ikke hvorfor jeg vil ha en fjellrevensekk egentlig. Alle andre har det jo? De er fine da, ooog jeg får meg en kul hashtag om jeg legger ut bilde av den på tur en gang da vet dere.
3) Sykkelsko(?)

På dette ønsket har jeg lagt til en “(?)” bak. Det  betyr vel i bunn og grunn at ikke en gang jeg vet hvorfor jeg ønsker meg dette. Kanskje jeg tenker at den altfordyre sykkelen jeg kjøpte i sommer til å pynte boden trenger selskap? For ikke å snakke om spinningsko som jeg føler jeg bør ønske meg, ikke at jeg har vært en eneste gang på spinning heller i 2016 da men? Kanskje greit å ha? Eller?
4) Rulleskøyter

Jeg hadde jo et mål i 2016 om å delta på rulleskøytemaraton i Berlin. Deeet gikk i vasken fordi rulleskøytene mine rulla alt for sent: noe jeg skyller 100% på kvaliteten på rullestøyene og ikke på den seige rompa til hun som rullet med de. Kanskje et sett med altfor dyre rulleskøyter under treet hadde gjort susen for rulleskøytemaraton i Berlin 2017?

5) Langrenn utstyr 

Ikke at jeg gikk på ski mer enn en hel gang i 2016 heller. Men det er jo greit å helgardere seg i tilfelle jeg får lyst å gå på snø i 2017? Best utstyr there is takk? Instagramskryting i ettertid da vet dere;-)

6) Rulleski

Dette ønsket er jeg ganske sikker på at mamma kjøper til meg i år. Jeg sendte henne en spesifikk link, med en rulleskipakke med bremser jeg måtte få av henne. Ikke at jeg tror jeg setter noen rekorder i rulleskigåing heller akkurat. Men kult å ha muligheten til å suse rundt på sånne, eller hva? Hvis jeg er ekstra heldig dukker ønske nr 5 opp under treet også så blir jeg ekstra fin til skrytebildet som skal ut på insta!
7) Mizzoni håndkler

Enkelt og greit et ønske fordi venner av meg har alt for dyre håndkler. Og IKEA håndklene mine føler seg så billige når venner er på besøk og skal tørke hendene sine etter å vært på ringen. Jeg gidder ikke kjøpe så dyre håndkler selv, men å skylde på å ha fått de til jul har samvittigheten min funnet ut at passer perfekt.
8) Dusjvegg

Eneste ønsket jeg faktisk trenger. Litt i alle fall. Jeg har kommet frem til at leiligheten min blir mer attraktiv når den en gang skal selges om den har dusjvegger istedet for forheng. Jeg føler kanskje ikke det er innafor å innrømme at jeg ønsker meg det til jul da men, hi ho lets go liksom. Det er jo greit om julegaveønskelista inneholder noe jeg faktisk trenger også?
9) Ghd rettetang

Back to the things i dont really need. Jeg har allerede en ghdrettetang. Den har jeg hatt i 3-4 år snart, så selv om den fungerer akkurat som den skal – ser mitt kjøre tenkefremoverhode for seg at den andre rettetanga snart vil gå va med pensjon? Greit å få en å ha i backup hvis det skulle skjedd, eller hva?
10) Kjøkkenmaskin

Jeg har verdens minste kjøkken. Og bruker alle pengene mine på take away. Hvis jeg først lager middag fra bunn spanderer jeg max 10 minutt foran kjøkkenbenken, og det er for å vente 4 minutt på at Fjordlandpakken skal bli ferdig i mikroen, for så å stå de resterende 6 minuttene hinkende foran et tomt fat med noen glovarme fjordlandposer som liksom skal klippes opp og lande på tallerken. Men kjøkkenmaskin skal jeg ha. Er ikke det liksom litt sånnder halvveis obligatosk liksom?

…Andre ønsker
Sophie Elise bok (forbilde), Espen Hilton sin bok, den nyeste jojo moyes boka, fin morgenkåpe, dab radio, bunadsbelte i skinn og diverse treningsting: kettlebells, pullupsdings til veggen osv.

13245825_10157031029130220_1496582101_n

Poenget da

Er at hele meg og ønskelistenivået mitt bør ta seg en bolle. De jentene jeg gikk på cafe med ønska seg ting som: penger donert til dyrebeskyttelsen, penger donert til kreftforskning osv. På en måten får noen som allerede har råd til å kjøpe seg alt de virkelig trenger (utenom tannlegebesøk), bidratt litt til noen som kanskje trenger pengene mer enn oss selv.

Jeg har bestemt meg for at neste år skal jeg ikke ønske meg en eneste dyr ting under treet.

Jeg skal ønske meg opplevelser med de jeg er glad i: alt fra cafebesøk til reiser. Og til de av vennene mine som tenker jeg allerede “har alt” skal jeg si at det øverste ønsket på ønskelistaer at pengene blir donert videre til noen som faktisk ikke har det samme privilegiet som meg, til noen som faktisk ikke “har alt“.

Takk for meg <3

Skrevet av: Cecilie Storm.

-> Den dama finner du også på instagram under navnet: cecstorm. Og på snapchat med samme navn som på Instagram.

 

24-timers konkurranse

#ad

Innen 24 timer deler vi ut to billetter til Markus og Martinus den 2.juli.2017

Billettene kommer i salg nå på torsdag, men vi er så heldige å få dele to billetter ut til en heldig vinner allerede i løpet av de neste 24 timene. Hurra for det da, dere!!

Mer om konkurransen under bildet.

IMG_3542

Vil du vinne billettene? 

Det eneste du trenger å gjøre for å vinne er å kommentere under bildet vi har lagt ut på vår Facebook-profil at du har lyst (eventuelt veldig veldig lyst) på to billetter til disse to sjarmørene 🙂  Følg gjerne spekfisenes Facebook konto og del innlegget for å øke vinnersjansene.

Sjekk ut sprekfisene på facebook og vinn deg to billetter da vel 😉

Vil du lese mer om arrangementet kan du klikke deg inn HER 🙂

Vinner trekkes onsdag 23/11 kl 15.00.

 

Gratulerer med farsdagen, allemannalle

Til dere som vil ha et innblikk i bakgrunnen for dette innlegget (mitt forhold til min far, og hvordan han døde) kan dere lese DETTE innlegget.

Uansett, i dag er det farsdag.

Farsdag er kanskje topp 2 på dager jeg hater ila de 365 dagene vi har i året.

Jeg blir til en egoist denne dagen. Jeg blir selvsentrert, irritabel, og lei meg.

Istedet for å bli glad på vegne av alle mine venner og bekjente som gir positiv oppmerksomhet til sine fedre. Så blir jeg trist, lei og ensom.

For meg, er det nesten som alle skriker at “du har ingen far” denne dagen. Noe de selvfølgelig ikke gjør. Men det er ingen dager jeg blir mer klar over det faktum at jeg ikke har det, enn nettopp denne dagen.

Jeg mista min farsfigur når jeg var 12. Min bestefar døde 24.desember, for 15 år siden. 24 desember er dermed heller ingen dag jeg roper hurra for. I alle fall ikke på samme nivå som mange andre gjør (men det er en annen historie).

Jeg husker når jeg var liten. Da var farsdag den dagen jeg fikk levere kortet jeg hadde brukt en hel (kanskje to hele) dager på å lage. Veldig nøye fargelagt, klippet hjerteformet, og skrevet helt selv. Jeg serverte også frokost på sengen denne dagen. Vi bytta liksom litt roller, jeg og bestefar da. Han fortjente å få noe tilbake, han som stilte opp for meg hver eneste av de 364 andre dagene i året.

En gang husker jeg at jeg serverte sursild og egg. Jeg hadde spurt bestemor hvor lang tid det tok å koke egg, 4,5 minutt sa hun. Det at det ikke kokte opp før siste minuttet av de 4,5 minuttene jeg laga mitt spesial (super)bløtkokte egg til han – det ignorerte han glatt – og spiste faktisk en skje eller to før han lurte meg og kasta resten ut vinduet.

Jeg har masse fine minner fra farsdager med bestefar. Og jeg skulle ønske jeg hadde flere fine minner fra farsdager med pappen min.

561808_10152767238240607_1166130716_n

Pappen min døde for 7 år siden. For hver farsdag som har gått siden den gang, har jeg tenkt at det blir sikkert mindre vondt neste år. Det gjør ikke det. Det stikker like hardt i hjertet hver farsdag, hvert år. Hvert eneste år angrer jeg, på at ikke også pappa fikk skive med sursild, og superbløtkokt egg.

For ALLE papper fortjener å vite at de blir satt pris på. Det er derfor denne dagen er så super. Som gir oss muligheten til å vise de nettopp det. At uansett hvor håpløse de kan være på kjøkkenet, eller til å velge ut matchende antrekk til barnehagen – så er de verdens beste mannemenn for det.

Denne farsdagen skal jeg ikke bruke til å sutre. Jeg skal ikke irritere meg over alle de heldige vennene og bekjente som bruker dagen til nettopp det den skal: hedre de herlige fedrene og bestefedrene i sitt liv.

Jeg skal nok fortsatt kjenne på ensomheten. Men jeg skal benytte anledningen til å se gjennom minnebøker, og fotoalbum, og tillate meg å drømme meg vekk. Hva hadde jeg gjort om pappa og bestefar var her i dag? I min drømmeverden hadde jeg servert sursild og superbløtkokt egg til de begge to!

Dette innlegget er til alle dere, som føler dere alene på farsdagen. Som har mistet deres pappa eller farsfigur. Dere er ikke alene. Jeg oppfordrer dere alle til å dagdrømme dere bort, og snu dagen til en dag dere slipper å grue dere til år etter år – men en dag fylt med minner og fine historier <3

Pappa og bestefar, jeg savner dere hver dag. Skulle ønske dere var her og lærte meg at man ikke spiser sursild til frokost. God farsdag alle fantastiske fedre der ute, både de som har forlatt oss – og de som fortsatt henger med 😉

– Cecilie

 

Sprekfisene trenger pause

Mange har spurt hvorfor vi ikke har blogga på en stund. Når jeg skriver mange, så vil det si: sånn 5-10 stk kanskje. Kjempemange som lurer på hvor vi blir av med andre ord 😉 Vi følte derfor for å skrive et helt blogginnlegg om det, slik at resten av verden også skal få svar på det store spørsmålet: “Hvor er det blitt av sprekfisene???”

Sprekfisene starta bloggen for 3 år siden – og blogga på måfå i et halvt år – som forberedelse før vi skulle frakte føttene våre 42 kilometer. Den gang digga vi bloggen (ting har ikke forandra seg SÅ mye siden sist, vi digger den fortsatt!).

Anyways. Vi la ned bloggen etter 06.april for 2,5 år siden. Men kort tid etterpå fikk vi muligheten til å blogge for United influencers. En mulighet vi rett å slett ikke kunne la gå fra oss. Vi elsker UI, og vi elsker tiden vi har hatt med dere siden oppstart. Ingenting forandra der. UI rocker.

Mer info under bildet.

12999625_10153440717841512_1309034553_o

Til poenget tenker kanskje dere nå? Okeida, here it comes.

Vi har latt bloggen ligge å dure å gå de siste to mnd. Uten at den har gått noe spesielt, den har bare dura på – uten innlegg fra fisemor1 eller fisemor2. Aldri tidligere har det skjedd at begge fisefrøknene har trengt bloggpause samtidig. Men her sitter vi altså.

Vi vet kanskje ikke helt selv hva som skjedde. Jeg tror sommerferien kom. Og sommerferien ble. Og vi har ikke klart å rote frem bloggefingrene våre enda.

Dessuten har vi mange private prosjekter på gang om dagen, og prioriteringene har rett og slett falt pittelitt bort fra bloggen. Selv om det river meg sårt i blogghjertet å skrive det.

MEN.

Vi er ikke FERDIGE med å blogge. Vi har bare en aldri så liten pause. Sprekfispause.

Mer info under bildet.

12986760_10153440720441512_2023827669_o

Vi vet ikke helt NÅR vi kommer sterkt tilbake. Men AT vi kommer sterkt tilbake, det vet vi.

I mellomtiden vil vi anbefale dere å følge oss på vår instagramkonto: @sprekfisene, og på våre private snapchater: cecstorm og martelli. Legg oss gjerne til på sprekfisenes facebookgruppe, så dukker det nok opp en Notification og to om hva vi holder på med der.

Bloggpause for oss, betyr at vi ikke vil blogge like regelmessig som før. Over en periode that is. Vi kommer til å la bloggen dure å gå, så skriver vi på den når vi har ting vi vil formidle til dere på den. I gjengjeld vil de innleggene ose kvalitet dere, for DA har vi kjekke ting å formidle da 😉 Og plutselig, før både dere og vi vet ordet av det, er vi tilbake. Så slipper dere å lure på det hvertfall.

Dersom det er noen andre som har forlenga sommerferie der ute – nyt den! Vi snakkes 😉

 

Meldeboka uke 30

Som vanlig når sprekfisene detter litt ut av dette herent blogglivet pleier vi å ende opp med å blogge alle de gode unnskyldningene våre i noe som ligner på ungdomsskolens gode gamle “meldebok”. Et eksempel på meldebok-innlegg fra tidligere finner dere her.

Jeg, Ceciliefisen, hadde nemmelig ferieuke sist uke! Og GJETT om jeg hadde planer for den da dere? Det skulle skippertaktrenes, for å samle godsamvittighetspoeng for hele høsten etter en sommerferie bestående av mye ferie (og lite sommer, og lite trening).

Ferien startet sånn her:

Mandag 25/7.

Cecilie kunne ikke trene denne dagen. Hun hadde egentlig lyst å gå et maraton i pokemonjakt, men hadde allerede kvelden i forveien begynt å gurgle på noe i halsen som hun tenkte kunne gå over til i morgen slik at hun heller kunne pokemon-hunte-trene da heller.

Tirsdag 26/7.

Cecilie måtte til Haugesund denne dagen. I hennes hode fortjener hun treningspause ettersom den 1,5 time kjøreturen opptok sånn ca hele dagen hennes. Hun hadde med andre ord ikke tid til verken trening, eller pokemonhunting denne dagen. Dessuten rant det snørr fra nesen hennes som hun ikke ville grise-til treningstøyet med.

13900616_10157334297320220_592006064_n

Onsdag 27/7.

Cecilie skjønte at nesa mente alvor, og begynte på en pencillinkur denne dagen. Senga krevde hennes fulle oppmerksomhet. Hun kunne derfor bare drømme om å trene denne dagen.

Torsdag 28/7.

Cecilie hadde veldigveldigveldig lyst å trene denne dagen. Hun gikk derfor en tur rundt djupadalen, og brukte hele formuen sin på snytepapir denne dagen. Denne treningsiveren skulle det vise seg at hun kom til å angre på 29/7.

Fredag 29/7.

Cecilie angret på gårsdagens treningsiver, og ble nødt til å besøke legevakten igjen for en ny antibiotikakur (bihulebetennelse for alle penga, woopwoop!). Cecilie spanderte resten av dagen på sengen og var ikke i nærheten av å drømme om trening denne dagen (feberfantasiene tok henne med på noen helt andre eventyr for å si det sånn).

Lørdag 30/7.

Antibiotikakuren begynte sånn smått å virke, og Cecilie kunne strekke seg så langt som å være våken i sengen denne dagen. Hun benytta muligheten til å trene fingrene på tastaturet, og laget i denne våkentilstanden quiz denne dagen. På kvelden våga hun seg en svipptur innom surprisefest for Marte Johansen der hun også fikk vist frem sin våkentilstandquiz. Marte ble SÅ overraska, det synes Cecilie var veldig skjønt så hun ble plutselig litt friskere bare av å se smilet på martemor.

13933531_10157334297475220_152775370_n

Søndag 31/7.

Denne dagen lata Cecilie som hun var frisk igjen, men med en gang hun bevegde seg ut døren hjemme var snørrenese og gurglehalsen i vill protest mot treningsiveren. Cecilie valgte derfor å heller gå på fotballkamp for å vinne seg en ny mobiltelefon.

13933442_10157334297245220_888374337_n

Ei heller Mandag 1/8 eller Tirsdag 2/8 har Cecilie gjort noe som ligner på trening. Hun har dog kjøpt seg en sykkel, og vurderer litt å sykle på denne i nærmeste fremtid.

Følg gjerne sprekfisene på “sprekfisene” på Facebook, ellers så snakkes vi på snap: @cecstorm og @martelli it is! 😉

 

Er du en sosialmedianerd? Sjekk denne sjekklisten!

Du er en sosialmedianerd når du..

1) har en liste klar på spotifyen din som du bruker til snap-spam.

2) når du scheduler innlegg til visse tider der du vet innleggene får mest reach.

3) når du vet hva schedule og reach betyr (schedule = forhåndspublisering, reach=flest mulig som ser).

4) når du samler på trofeer på snapchat

5) når du lager egne snapchatemojier av deg selv

6) når du har fått trofeet: bruke alle snapeffekter som finnes på snapchat

7) når du har flere totalls tilleggsapper med bilderedigeringsprogram som du en gang har brukt før du publiserer bilder på insta

8) når du kan juksetriks for å forlenge den avgrensede tekstlimiten på snap/instainfoomdegselv

9) når du har levende bilde som profilbilde av deg selv på Facebook

10) når de vanlige sosiale mediene som Instagram, twitter, Facebook og jodel ikke er nok for alt du trenger å uttrykke og du lager deg en blogg som toppen på kaka

Vi er 10/10 sosialmedianerder i følge vår egen oppskrift her! Hvor mange kunne du krysse av på?

image

Følg gjerne sprekfisene på “sprekfisene” på Facebook, ellers så snakkes vi på snap: @cecstorm @martelli 😉

 

Viktigheten av rollen vi har i dagens forskrudde sosiale samfunn

Noen tar det med å provosere til nye høyder. Og noen, lett provoserlige folk, biter på – slik at de saunakkene som provoserer i utgangspunktet får oppmerksomheten de streber etter. Den siste der, gjelder meg. Og i dag, hater jeg meg for det.

Jeg skulle i utgangspunktet skrive et reflektert og applauderende innlegg til sunnfornuftplakaten. En plakat som gir bloggerene det ansvaret en trenger å være seg selv bevisst over i dagens samfunn. En blogger er i dag mer enn bare en blogger. Mer enn bare en person som skriver en slags personlig dagbok som de slipper hele verden inn i.

image

En blogger kan være en opionsleder. Er bloggeren ekstra flink får den mange lesere, og mange som mener og synser mye om det den skriver og gjør. Og for all del, applaus til bloggere som står i det og tåler dette. Men det er bloggerens valg. I det en starter å blogge for den store vide verden, tar den også et valg, som det er viktig å være seg selv bevisst på: nemmelig å være et forbilde.

Vi kan gjerne si det slik at “blogglesere har egne hjerner” som en annen blogger presterte å si, i forbindelse med at den nevnte bloggeren ikke støttet sunn fornuft plakaten. Og ja, klart de har det. Men å bare skyve til sides at det er et økende kroppspress i dagens samfunn, og at noen folk blir alvorlig syke av det – blir helt feil.

Det er ikke alle som blir syke av å se tall på hvor langt vi løper, eller hvor store porsjoner vi spiser. Men noen gjør det. Og det at vi bloggere nå tar ansvar for de “noen” og tar et steg i retning “vi er bevisst på at våre meninger kan være avgjørende for andres livskvalitet” steget, er for meg helt fantastisk! Sunn fornuft plakaten er et steg i riktig retning. Det er ikke sikkert vi følger alle punktene i den til punkt og prikke, men vi lover å alltid ha den i bakhodet. Den sender et sunt budskap, og bidrar til å minske presset det i dag er altfor altfor mye av.

image

Å være en blogger er noe stigmatisert. Mye på grunn av nettopp dette. Dette med at vi bare skriver en slags offentlig dagbok, som påvirker folk i hytt og pine. At vi nå lager en slags oppskrift til oss selv, som vi har i bakhodet hver gang vi fremstår som mer perfekte enn vi er i sosiale media, er ingenting annet enn positivt.

Det er ikke stakkars meg, som ikke får skryte av den nøyaktige lengden på kilometerene jeg har løpt. Eller stakkars meg, som er i ferd med å legge ut et skrytebilde av hvor flink jeg er på den nye dietten min. Det er stakkar de, som sammenligner seg med meg. Som kanskje går på en enda strengere diett, og som løper like langt, og som tilslutt bikker over.

Selvbilde er en ting som blir sentral i denne sammenheng. Og for mange som leser blogger, som sammenligner seg med bloggere og andre, kan sunn fornuft plakaten være en liten hjelp på veien til litt sunnere, og mer ekte verdier der ute. Å lage krig og oppstandelse for at vi ikke får redigere bildene av oss selv til vi blir ugjenkjennelige, virker som et ilandsproblem jeg ikke vil være en del av.

image

Personlig, har jeg aldri slitt med spiseforstyrrelser eller andre alvorlige konsekvenser ifht press enten fra den ene eller andre enden. At selvbildet har vært forskrudd en haug av ganger opp igjennom årene, kan jeg derimot glatt innrømme. Det har alltid vært press fra sosiale medier, og jeg har blitt bitt av slankebasiellen selv – mer enn en gang. Det går allikevel ikke an å lukke øynene for at presset er større i dag, enn noen gang tidligere. Og shit så glad jeg er for å ta et steg I FRA og bidra til mer økende press.

Jeg ønsker å inspirere, og kommer fortsatt til å legge ut mine bidrag til treningsglede. Jeg vil bidra til treningsglede, treningsinspirasjon og en god balansegang. Treningspress legger vi igjen hjemme. Og når det kommer til slanking eller altfor gode matvaner er det ingen fare på sprekfisbloggen uansett tror jeg.

Mange bloggere ikke er fagpersoner. Det må vi lære oss å presisere de gangene dette punktet gjelder. Vi må være selvbevisste, og gjøre lesere bevisste på at noen ganger skriver vi rett og slett fra levra slik vi oppfatter og erfarer ting, kontra forskning. Noen ganger er det interessante erfaringer, andre ganger kan det i verste fall slå helt feil. I forhold til dagens tema, er jeg fagperson. Jeg er vernepleier, og har litt ekstra erfaring med hvor tøft det kan bli for de nevnte “noen” som sliter. Jeg er allikevel ikke ekspert. Men at sunn fornuft plakaten er en god ting, det vet jeg.

Mitt beste tips: sammenlign alltid deg selv, med deg selv. Da slipper du mange verdensproblemer på veien. Tips nr to: les bloggere som støtter sunn fornuft plakaten. Skal du først ha en blogger som forbilde, ville jeg gått for en som har vet nok til å forstå viktigheten av rollen den har i dagens forskrudde sosiale samfunn.

 

Oslosommer funker det og

Nå er det en uke siden jeg ramla inn i leiligheten her med en sekk jeg var ganske drittlei av å kjempe en glidelåskamp med omtrent hver tredje dag i tre uker. Dog er det ikke det minnet som egentlig henger best igjen etter ferien, et oppsummeringsinnlegg og “glemte øyeblikk” kommer i et eget innlegg når vi har fått summet oss enda litt mer 😉

I går var første dag på jobb for min del, og sommerferien er over. Det betyr at den siste uken har jeg hatt ferie hjemme i Oslo, noe jeg også hadde sett frem til! Såklart tok vi med oss finværet hjem fra Hvar, så at vi har hatt sol og badevær en uke i strekk var helt konge.

IMG_4656IMG_4618IMG_4617

Nå skal jeg ikke si med hånden på hjertet at det beste med å komme tilbake var været og byen, men selvfølgelig..:

IMG_4655IMG_4657

SOM vi har crava etter smågodt de ukene på tur. Norge er definitivt det landet som briljerer på snopefronten – sveitisk sjokolade kan bare legge seg langt under Freia Melkesjokolade og smågodt. Siden det derfor ble tre nesten snopefrie uker, har jeg sørga for å ta det meste igjen av spisinga den siste uken. Tror ikke jeg er helt ferdig med den hariboferskenposen enda heller 😉

Med mye bading, soling, grilling og snopespising har det faktisk pirra litt i løpebeina også. Det ble en 100% treningsfri ferie, og det var helt nydelig. Det som ikke var så nydelig, var gjennomføringen av første (og andre) løpetur etter ferien. Ett bilde sier mer enn tusen ord.

IMG_4654

Men fy søren så deilig det er NÅ, mange timer senere. Det er også deilig å kjenne på at løpingen ikke har forsvunnet helt fra interesselista, selvom oppholdet har vært såpass langt.

Ha en fin dag da, dere! Send meg gjerne motivasjonssnaps for å komme på trening til martelli, I need it!

Marty