Fordommer: hva synes jeg?

I går var jeg og en kompis på stand up. Ørjan Burøe sitt show, fordommer, fikk æren av å ha oss på rad to (akkurat langt nok borte til å ikke bli plukka ut som apekatter ila showet).

Det er en rar greie det der. Hver gang jeg er på stand up, eller skal på stand up – så tror hodet mitt at også JEG kan stand up. Noe som selvfølgelig er enormt veeldig langt vekke fra sannheten. Men det slår altså ikke feil: hver gang jeg skal på stand up forbereder hjernen min seg på hvilke vitser jeg kan dra frem dersom komikeren skulle valgt å avbryte sitt eget show, og dradd meg opp på scenen. Høres sannsynlig ut eller hva?

I går tenkte jeg litt over fordommer før jeg ramla inn dørene på showet. Tygde litt på ordet. Kverka hjernen min litt på om jeg hadde egne fordommer (som jeg eventuelt kunne dra frem, når jeg eventuelt ble dradd opp på scenen). Og gjett hva? Det dukka opp noen. Jeg, som innbiller meg at jeg er guds gave til ufine folk der ute i verden – satt og rugde på noen fordommer selv. Det jeg kom frem til sekundene etter disse folkene jeg dømte opp og ned og i mente dukket opp i hodet mitt – var at jeg egentlig kunne kjenne meg selv igjen i de forhåndsdømte uskyldigperene jeg plukka ut. Rare greier altså. Det får vi komme tilbake til.

Men, tilbake til gårsdagens stand up.

Ørjan Burøe. FOR et show! Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne å skryte av gårsdagens ablegøyer en gang. Det var vondt i smilemusklene fra vi kom inn dørene til vi gikk!

Ørjan evna det å ta opp tema som både mensen og flyktningkrise, og få alle til å tenke to ganger gjennom sine egne fordommer. Samtidig som vi satt der og lo av hvor idiotiske ting vi får oss til å si noen ganger, satt vi jo igjen med litt lærdom opp i det hele. Eller Ørjans selvreflektering (som vi alle kunne kjenne oss igjen i).

Ut i fra stemningen i salen, er jeg sikker på at hele salen kjente seg igjen i samtlige tema som ble tatt opp. Det er ganske unikt. Det var ikke EN eneste gang jeg fikk lyst å kikke på klokka på telefonen eller sjekke om jeg hadde fått melding på den rosefarga driten jeg er blitt så avhengig av nedi veska. Eneste gangen jeg drog skatten min opp, var da Ørjan ropte at “dette nr kan dere få lov å snæppee..“, så hvis du vil se glimt av gårsdagens ablegøyer kan dere legge meg til på snap: cecstorm.

Dersom du vil se mer enn glimt (og det anbefaler jeg deg på det sterkeste å få degselv til å ville), så bør du sjekke opp om Ørjan har show i nærheten av der du bor anytime soon. Da kan du både lære noe, og trene lattermusklene dine samtidig – ikke la den muligheten gå fra deg 😉

Ungdommer nå tildags trenger slike morroperer som Ørjan: som kan dra oss ut fra rosabloggerverdenene våre og rett inn i hans og hans kones rosabloggerverden. En som kan ha show i over en time: uten at vi vurderer å please mobilnerden vi mange har i oss. En som går foran som et godt eksempel på hvor dustete og snobbete vi som vokser opp i dagens samfunn noen ganger tillater oss selv å være. En som tør å gå foran og si: “At vi skal være jækla glade for at ikke også menn har mensen..” med et glimt i øyet og en god oppfølgningshistorie til de første skeptikerene etter setningen ramler ut av munnen hans. Jeg avslutter med det jeg. Dagens samfunn har godt av komikere som Ørjan Burøe #tommelopp

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *