Det Hvar en gang..

Jeg tenkte at jeg likegreit kunne begynne dette innlegget med et ordspill. Jeg kom ikke lenger enn til overskrifta, for hadde jeg fortsatt kjente jeg det hadde blitt for kleint. Så da kjører jeg på. Det Hvar en gang to Cecilier og en Marte på ferie i Hvar. Sånn, der skjønte dere hvorfor jeg tillot meg å skrive en av de største syndebukkene i skrivefeilenes verden. Nok om det, nå må jeg skrive om vårt besøk i Hvar.

image

Det startet med at vi tok båt om natta. Turen til Hvar tok oss vel omlag 20 timer (selve båtturen hadde mer enn 10 av disse). Uansett. Gladfisene planla hiv o hoy, med matfestival med noen bobler til ombord. Helt til de informerte oss der vi stod med spagettien i hånda om at det 1) ikke gikk an å veksle, 2) ikke gikk an å bruke visakort, eller noen kort whatsoever, og 3) det var såklart ingen muligheter for å ta ut noenting som helst. Dette resulterte i vår smiskedebut (les: tigging), ila Hvar – viste det seg at det skulle ikke bli siste gang (men det kommer vi tilbake til).

image

I Hvar spanderte vi to dager på en strand som kalles hulahula beach, som er perfekt for vikinger som oss som digga og ligge langs sjøkysten hele dagen og få krukker med paraplyer og eventyr oppi med lange sugerør som gir perfekte snapchatbilder! Dagsfylla tenkte vi, det er noe for oss. Når kvelden kom så kom vi på at også kveldsfylla er noe vi er ganske gode på, så da ble det hurramegrundt hele døgnet plutselig (vi er elendige forbilder på tur, ingen trening og tusen bobler. Men er vi på ferie, så er vi på ferie, eller hva?).

imageimage

Den ene kvelden tok vi en nattbåttaxidingsebums ut til carpe diem beach. Det var stor ståhei, og masse folk. Så mye folk at vi måtte overbevise oss om at vi måtte inn på VIPen, så da bare gikk vi inn dit. Etter dagsfylla, var disse dårlige forbildene som hadde troa på at de kunne drikke døgnet rundt ganske slitne. De fant vel fort ut at det de neste dagene helst skulle holde seg til de der kokosnøttene med sugerør på stranda, for så teste ut hvordan det derent der med søvn kjentes ut på kveldstid.

imageimage

Den ene dagen spanderte Hvar på oss lyn og torden. Så da måtte det trøstedrikkes litt med noen nordmenn som fant oss. Utover det var vi flinke mamma, slapp av. Vi var forresten flinke den dagen også, i seng til kl 1-2ellernoe, ikke så kriseværst det der.

Høydaren fra Hvar var dagen vi bestemte oss for å pigge ned på kaien og bare ta den første taxibåten som skulle til soleseg-tamassefinebilder-strand. Når vi ankommer solsengene blir vi møtt av det største “nudists welcome here since 1984” skiltet jeg har sett. Så der var vi fanga på ei øy, blandt snabler og puppelupper i alle retninger – og ikke nok med det, vi fant vel om mulig den minst kameravennelige øya, så ikke ble det noen bilder heller. Det var noen som tok tok den helt ut, og endel som ikke gjorde det. Vi bestemte oss for å omringe oss med mest mulig av den gjengen, fant oss et hjørne og lukka øynene (eller, det er vel mest politisk riktig å si ifht at familien kan finne på å lese bloggen – sannheten er vel at vi var i sjokk og klarte ikke å ikke strirre ned hver eneste galning som faktisk tok av seg trusa(!), sjukt altså).

image

Når vi i går skulle ta ferje fra Hvar til Split kl 13.00 (planlagt slik at dersom det ikke er noen bølger på sjøen når vi bussen akkurat, hvis bølgene dukket opp måtte vi teste ut sekkspurting). For å si det slik, det ble sekkspurting fra en annen verden. Håper det blir en ny gren i OL, for i tilfelle har vi 3 gode norske kandidater right here, just saying.

Men ja. Vi skulle ta ferie kl 13.00. Den var såklart utsolgt, så vi fikk billett til den neste som gikk kl 14.00. Hade forhåndsbestilte buss til Sarajevo, forhåndsbestilte hotell i Sarajevo, og hallsisen daisen lete etter opphold i Split mens det er festival der, kjøpe ny bussbillett, og krysse fingrene for å nå flyet fra Sarajevo og hjem i morgen (les: i dag).

image

Vi bestemte oss igjen for å teste hvor gode tiggeferdighetene våre var blitt, og spurte folk i køen til 13ferja om de var keen på å redde oss, være heltene våre, ta i mot pengene våre, alt i mot å kjede seg langs kaien en ekstra time i Hvar. Alle hadde enten en festival å nå, eller et fly de selv ville rekke. Vi lærte at det der med å gi opp er det ikke vits i, for de 3 siste jentene som kom tuslende, de aller aller siste vi fortalte at vi var desperate til, de ville være heltene våre!

Shit så helter de var også, ikke ville de ha pengene våre heller. En gjeng med kroatiskesedler de bare kunne tatt i grunn, for de tok såklart ikke kort, hadde atm, eller ville veksle på den 10 timer lange turen til Sarajevo heller. Men, vi ankom i hvertfall (hvarfall, ville avslutte med ordspill siden jeg starta så fint med det) Bosnia i gårkveld, sultne som noen gribber, og fikk oss (etter et speeddatingskursiengelskmedservitøren) mat.

I dag skal vi være turister i Bosnia, og så hjem! Det skal bli godt det:-D:-D

Følg siste bit av turen vår på snap: martelli, & cecstorm. På ceccen sin er det frem til ca kl 22.30 videobevis fra vårt gribbbesøk i den uengelskpratende restauranten. Check it out!

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *