Falsk i sosiale medier?

Hva definerer jeg som falsk i sosiale medier? Jeg har plukka ut flere punkt jeg mener passer inn i denne kategorien, og vil deretter teste hvordan sprekfisene gjør det i testen på hvor falske vi fremstår i sosiale medier. Er det noe vi virkelig ønsker å stå for, så er det å være ekte, jordnære, og oss selv. Men er vi det? Svaret får dere i denne posten.

  1. Overredigere bilder
    – Hva skjedde med natulig skjønnhet? Hva skjedde med å være trygg i egen kropp, og stolt av seg selv? Får man virkelig MER selvtillitt av å få mye skryt av et bilde, når virkeligheten er at det mangler 20 cm av deg på bildet og en haug med kviser som er photoshoppet bort?1793122-10-1417633638119.jpg
    – 1/1 på falskfronten her. Nå måtte jeg riktignok bla over et år tilbake i bildegalleriet. Men jeg husker godt når jeg satt å redigerte dette bildet på mobilappen “facetune” i den tida. Selv mente jeg at jeg var såpass rutinert (og selverklært smart) som visste at jeg måtte passe på at linjene ble rette og at bildet såg “naturlig” ut. Såpass hadde jeg jo lært av alle andre som ble busta liksom. Når jeg ser tilbake på det nå tipper jeg ikke det fikk en eneste ekstra like, og i tilfelle la jeg nok ikke merke til det. Jeg satt nok skjelvende med mobilen i hånda mer i frykt for at noen skulle buste meg, enn at jeg trodde noen skulle kommentere hvor fin midje jeg hadde fått.
  2. Kjøpe følgere
    – Hvorfor gjør vi det? Vil vi ha følgere i form av et tall, som ikke bryr seg ræva om hva du driver med? Hva skjedde med å være inspirerende? Være forbilder? Jobbe seg oppover? Være stolt av det du får til?1793122-10-1396384165056.jpg– Også her dreit vi på draget når vi var nye i gamet. Noe som betyr: 2/2 på vår egenlaga falskhetskår. Dette er det jeg er mest flau over, og fort kunne løyet om å ikke ha gjort. Bare fordi jeg vet vi har sunket så sjukt lavt på dette punktet. Det som skjedde var vel at vår instagram profil var helt ny, i samme klubb med UBfolkene som hadde tusenvis av følgere. Det var flaut å ha mindre enn tusen følgere, men vi var ikke langt unda. Jeg sjekka ut en “få gratis følgere app”, og plutselig bikka vi det magiske 1000tallet. Det som skjedde etterpå var jo at to dager etterpå var jo alle de 100 nye følgerene vekke igjen. Waste of 7kr og en solid skrape i stolthetslakken der altså! Jeg kan med hele mitt blogghjerte love å aldri synke så lavt igjen, for DET er jeg flau over – og det bør jeg jo også være.
  3. Kjøpe likes
    –  Når ble samfunnet så forskrudd at vi starter å definere verdien av bildene våre etter hvor mange likes det får? Og ikke minst, hvor mange ukjente som liker bildet ditt? Bør vi ikke legge ut bildene fordi de har en viss verdi for oss selv? Fordi vi er stolte av hva vi har fått til? Eller fordi vi selv mener bildet er bra? Er ikke det at VI liker bildet vår nok, er det ikke derfor vi legger det ut?løpecec
    – 3/3 på falskhetsskåren. I samme tid vi sjekka ut “få gratis følgere”, følte vi jo at vi måtte leve opp til følgere med antall likes. Hvis ikke hadde vi jo blitt busta? Vi kjøpte ingen likes, men lasta ned sikkert 2-3 forskjellige apper som hadde en gratis “startpakke” med likes vi kunne få gratis. Sannheten er jo at man blir busta uansett om man lever opp til antall likes og følgere. Det er så enkelt som å bare klikke seg inn på likesene på bildet det, så skjønner vi jo fort at dersom alle likesene på meg på løpetur kommer fra sheiken i dubai og en haug med kinategnnavn er det jo noe som ikke stemmer. Heldigvis brukte vi opp dosen vår på gratislikes den-gang-da, og skal aldri tilbake på “gratis-like-app”jakt ever again. Lover. (EDIT: Fysøren, så flau jeg er over meg selv anno. 2012 for dette her. Ao sier selvrespekten, AO).
  4. Pynte på sannheten
    – Vi fremstår mer og mer som perfekte, og utleverer oppturene våre – men lar nedturene bli igjen hjemme. Nå kan jeg kjapt nevne at sytestatuser på facebook er noe av det mest slitsomme jeg vet om: “Nabokjerringa bråker i dag også, søren ikke noe søvn på meg i natt heller nei. Buhu”. Det er ikke det jeg mener. Men på bloggen er vi natuligvis hakket mer personlige, og skal vi være forbilder – mener jeg det er noe ekte med å være det på godt og vondt.11212288_10155556135935220_1154261017_n– Endelig et punkt sprekfisene faktisk ikke faller FOR mye igjennom på. I alle fall gjør vi vårt beste for å fortelle når vi har oppturer som å spontanløpe halvmaraton, eller nedturer som å bli igjen i sofaen og spise sjokolade og ha reunion med alle våre guilty plessures. Det er klart at vi alle pynter på sannheten her og der, men enn sålenge kan vi i alle fall med hånda på hjertet si at vi står inne for alt vi har gjort og sagt.

Med litt kjapp hoderegning er sprekfisene, kun 75 % falske i sosiale medier da? Det er faktisk helt krise. Vi håper å nulle det ut fra nå, få en fresh start, og forhåpentligvis kunne si neste gang vi måler dette her at vi ikke har redigert et eneste bilde til det ugjenkjennlige, kjøpt en eneste like eller følger, eller løyet på oss rekorder eller løyet fra oss fakta.

Nå ønsker ikke vi å henge ut noen, eller trø noen på tærne som redigerer bilder eller pynter på sannheten. Vi vil bare at dere skal vite at FOR OSS er det de ekte følgerene, de ekte likesene, det ekte sideflesket, og de ekte feilene våre som gjør oss til akkurat de vi er – og som gjør at vi med stolthet kan si at vi trives med oss selv. Det bør være det viktigste, eller hva?

Vil du lese mer sprekfisfanterier må du gjerne følge oss videre her:
sprekfisenes instagram,
vår (tryingourbest) daglig oppdaterte Facebook,
eller sprekfisenes private snapchater (@cecstorm/@martelli) for mest mulig behind the scenes

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *