Har du noen gang tenkt at du ikke kan?

“Nei, det kan jeg ikke”, “Det er altfor vanskelig”, “Er du gal!? Det er ikkeno for meg altså”. Hørt deg selv si det? Hørt deg selv si det uten at du har prøvd det du ikke kan? Den som intet våger intet vinner heter det. Eller som vi sier; Det har vi ikke prøvd før, så det klarer vi sikkert. Til tross for at vi er to ganske så vanlige (nesten litt halvtjukke og okei, bittelitt halvgærne) jenter, er vi sjelden redd for å prøve noe nytt. Denne helgen utfordret vi oss i 40 hindre i The Beast, som er et hinderløypeløp på seks kilometer. Vi DIGGA det!

tommelopp

Det var flere av hindrene vi leste om i forkant som fikk oss til å lure på om vi virkelig hadde tatt oss vann over hode og meldt oss på noe vi ikke hadde sjanse til å klare å gjennomføre. Vi kunne blant annet lese om dekkvelting, sekkbæring, kryping i gjørme, klatre opp tau, løping med vannkanner, komme seg over to og tre meter lange vegger og hopping over gjerder (fullstendig liste over alle hindrene kan du se HER). Cecilie har vært bittelitt flink til å kaste seg rundt på et par treninger som kan ligne på slike øvelser – Marte hadde ikke snøring på hvor tungt et dekk var eller om hun i det hele tatt klarte å balansere mer enn én meter. Vi hadde altså ikke fulgt et målrettet treningsprogram for å klare å gjennomføre øvelsene med glans. Heldigvis er vi ikke så nøye på å være elegante πŸ˜‰

FullSizeRender (49)

FullSizeRender (53)

Frøken pukkelrygg og tungelufter der altså

FullSizeRender (54)FullSizeRender (55)

Som nevnt i forrige innlegg, kom Marte i mål uten noen liv igjen, mens Cecilie hadde ett. Vi droppa begge to å heise oss opp et ca 15 meter langt tau og å leke apekatter i den ene Monkey Baren, hvor vi skulle slenge oss fra ring til ring. At vi plutselig skulle klare å heise oss opp et tau, noe vi ca aldri har klart før, var altfor fjernt. Det droppa vi derfor med det samme. Vi prøvde oss i ringene begge to, men ingen av oss kom oss helt over. Innbiller meg at gartnerhanskene våre var litt for glatte πŸ˜‰ Det siste Marte droppa, som Cecilie gjennomførte, var en oppsats av planker hvor man skulle komme seg over / under plankene (bilde under). Marty var moralsk støtte mens Cecilie kava og kom seg over tilslutt.

FullSizeRender (56)

Noe av det vi syns var artigst, var nok å krype og løpe i gjørma (ENDELIG har vi lov til å gjøre noe vi alltid har fått kjeft til å gjøre som barn), bade med klær på, hoppe og sprette over de minste hindrene, lagånden vi viste når vi kom oss over vegg-hindrene, klatre opp en fjellvegg med tau og velting av dekkene (der var vi gode). De mest utfordrene (bortsett fra de vi droppa) var nok “Fly or die” hvor vi brukte noen sek før vi turte å kaste oss over fra platå til platå. Her var nok frk Storm mer redd for livet enn meg, men vi kom oss helt fint gjennom. I tillegg møtte vi på noen falske tulleslanger når vi krøp i gjørma, og for Cecilie som har super-slange-fobi, var nok dette som å se døden i øynene. Heldigvis ble det verken hyperventilering eller nødvendig med medisinsk støtte for frøkna, så da vil jeg påstå det gikk bra det og πŸ˜‰

FullSizeRender[2]

Ved målgang tok vi tak i Pippikraft, som både var deltaker og en del arrangørene. Vi DIGGA dette løpet – fra start til slutt og var ekstremt stolte over at vi kom i mål med en tid som vil være gyldig (ikke publisert enda). Til tross for at vi måtte starte sammen med de beste (Cecilie skulle rekke utdrikkingslag etter løpet) og ble både fraløpt fra de som startet i vårt heat og tatt igjen av noen av deltakerne som startet i heatet bak, kunne vi ikke vært mer fornøyde med egen prestasjon. vi hadde det sinnsykt gøy gjennom hele løypa, og det er jo det som betyr noe!

Vi vil gjerne oppfordre DEG til å ta en fysisk utfordring du egentlig ikke trodde du ville klare – om du bare prøver, så gjør det ingenting om du ikke får det til. Uansett vil du være en erfaring rikere, og lære mye om degselv. Sannsynligvis klarer du mer enn du tror – akkurat som de to fjasejentene du ser bilder av på denne bloggen πŸ˜‰

Så MÅ jeg bare legge ved hvordan beina mine ser ut etter løpet. Jeg får blåmerker av omtrent ingenting, og det ser virkelig ut som om jeg har fått juling i helgen. Hvordan få bilder av innsiden av låret uten at det ser erotisk ut? Tja, jeg tror ikke kan ta erotiske bilder av megselv om jeg hadde prøvd engang, så jeg flekker ut denne bildecollagen uten å blunke πŸ˜€

IMG_2252

No pain no gain!

Håper dere har hatt en fin helg πŸ˜€

PS: FØLG oss på instagram, Facebook eller snapchat (@cecstorm/@martelli) da vel <3

Marte og Cecilie

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *