Netflixhore

Er det EN ting jeg ønsker at folk skal forbinde med meg, så er det at jeg evner å se det positive i de fleste situasjoner. Jeg husker jeg hadde en “eye opener” på høgskolen en gang, kun ved en tilfeldighet. Vi hadde en i klassen som heter Jens Petter som alltid responderte på negativitet og utfordringer med: “åjaa, jaja, så da er det sånn det skal være da”. Som han igjen hadde lært av Atle Antonsen sin sketsj om sinnekontroll:

Litt lang innledning der visst. Egentlig kun for å poengtere at jeg sitter igjen med noe positivt her i sofaen selv om jeg ikke trener så mye om dagen. Det positive jeg sitter igjen med, er at jeg er blitt en aldri så liten netflixhore. Når jeg først er blitt en slik en søt liten netflixhore, tenkte jeg jo å dele noen tips med andre sofaglade folk i andre enden:

Tips 1/3: Lie to me 

Jeg har ei greie for spesielle personligheter i serier (Saga i serien broen f.eks: favoritten!). I denne serien får vi gleden av å bli kjent med Cal Lightman, nok en mann av karakter. Det høres kanskje noe kjedelig ut at han har spesialisert seg på å se når folk lyver – but no. Jeg ble i alle fall skikkelig revet med inn i Lightmangroups verden.

Tips 2/3: Elementary 

Dette er en serie som handler om Sherlock Holmes og hans assistent dr.Watson som i denne serien er en kvinne. Nok en serie som bygger rundt en særegen personlighet, som tar oss med på masse kjekke oppdrag de har som konsulenter for politiet. Serien med navnet “Sherlock Holmes” er forresten også til å anbefale, minst like mye.

Tips 3/3: The blacklist 

En serie litt i samme sjanger som de to over her. For dere som har sett serien “white collar” (som også kan anbefales en smule) er det noe alla det samme. En gammel skurk som hjelper polisen å løse saker. Mye bra drama rundt. Kan nesten ikke forklare mer uten å røpe noe, men løp og se 😉 Apropo særegne personligheter er det vel ingen overraskelse at også denne serien har en egen karakter som fascinerer.

the-blacklist-mainelement(1)

Jeg nøyer meg med topp 3 liste idag tenker jeg. Snart begynner jo kjendis farmen, så må nesten være skriveferdig til dess. En annen serie jeg ser på fortiden er home and away, men bare lat som dere ikke leste det slik at de andre gode tipsene mine beholder troverdigheten sin litt lenger. NRK har også to serier jeg har runda i senga siste uka: 1) stemmene i hodet, og 2) unge lovende. Sånn. Der. Var det nok anbefalinger for en stund. Jeg har snart runda alle seriene som nevnt over, så om noen har noen nye serier og anbefale til snuppa må dere gjerne slå dere løs 😉

PSPSPS:
Snappen min er: cecstorm
Instagrammen min er også: cecstorm
Jeg har to instagrammer, den andre er: sprekfisene
Sprekfisene har også en egen face, den kan du følge: HER

Takk for at du tok deg tid til å lese! <3

 

Kjenner du noen som har mistet sine nære i selvmord?

Som mange vet, mista jeg pappen min i selvmord da jeg var 20 år.

Mer utfyllende om min historie med pappa kan du lese her: kjære pappa.

Jeg vil benytte min stemme, og min historie – til en sak som ligger mitt hjerte ekstra nært. Derfor velger jeg i dag å skrive et innlegg: ikke som handler om trening, eller smågodt og netflix. Men om selvmord. Rettere sagt: etterlatte etter selvmord.

Jeg vil at dette innlegget skal være en oppfordring til dere som har mistet noen i selvmord til å melde dere inn i UNGE LEVE. Det er en organisasjon for etterlatte etter selvmord i alderen 16-35 år. Som etterlatt etter selvmord, har du ikke bare mistet en av dine kjære – men du har mistet en av dine kjære under omstendigheter som for noen forbindes med mye skam. Jeg vil oppfordre ALLE som kjenner noen etterlatte til å tipse dem om å være med på samling hos unge leve: 24-26 mars. Blir du medlem, er det kun en liten egenandel du må stå for selv.

Sjekk ut mer om samlingen: HER.
Ønsker du å støtte UNGE LEVE med midler kan du gå inn: HER.

17404_10155440936015385_1251638503285532382_n


Personlig har jeg enda ikke hatt muligheten til å delta på samlingene unge leve arrangerer, men jeg skulle veldig gjerne ønske at jeg hadde hatt muligheten. De arrangerer en samling i året (såvidt jeg vet?) og til nå har det alltid kræsjet med noe annet som gjør at jeg ikke kan reise. Eller hvem vet, kanskje jeg faktisk bare ikke har turt å tatt steget enda? For at det er et stort steg, det er ingen hemmelighet.

“Jeg er av typen som innbiller meg at jeg kan klare alt, jeg kan takle alt alene, og at jeg har bearbeidet alt gjennom prat med familie og venner.” 

Allikevel, har samtalene jeg har hatt med andre som er etterlatte etter selvmord gjort noe med meg. Jeg har bekjente som selv er etterlatte som har utfordret meg til disse samtalene, det jeg sitter igjen med etter disse samtalene er en bredere forståelse av meg selv. Jeg opplevde i ettertid at jeg på ingen måte var alene, men at jeg ble møtt med en forståelse som ingen andre enn de som har vært i samme situasjon kan gi deg.

Jeg tviler ikke på at en fellesnevner på mange etterlatte er å være nettopp litt slik som meg: sterke, selvstendige, modige, og (altfor tidlig) voksne. For man blir tvunget til å ta på seg alle disse rollene ganske kjapt som etterlatt som ung.

“Jeg vil påstå at de modigeste av alle, er de som tør å delta på unge leve sine samlinger. De som tør å dele, som tør å hjelpe andre i samme situasjon, og som tør å ta steget til å stå side om side med den sterke siden av seg selv de har bygd opp.” 

Og hey! Kjenner du deg ikke igjen i å være sterk eller selvstendig er det også helt greit. Det er helt greit å gå i kjelleren, og ha et ønske om å bli der og ikke bli sett etter å ha vært gjennom det du har. Det vi har vært gjennom. Ingen håndterer en slik situasjon helt likt, men alle har en forståelse av hvilke spørsmål som er nødvendig at blir spurt om, eventuelt en forståelse om når det er på tide å slutte å spør.

Kjenner du noen, eller er du selv etterlatt etter selvmord? Meld deg på samling, eller oppfordre den du kjenner til å gjøre det! Kjenner du ingen, men har noen kroner til overs å bidra med for å støtte de som er i situasjonen? Alt hjelper. 

Det tok meg 5 år, før jeg pratet ut med noen som forstod. Ikke vent like lenge som meg! Bearbeid de sidene av deg selv du helst vil glemme at du har. Om du er så heldig å allerede ha bearbeidet dem, HJELP andre som er i samme situasjon til å komme like langt som deg <3

Jeg legger ved linkene igjen. 
Påmelding til samling: link
Støtte til organisasjonen: link

Takk for at du tok deg tid til å lese. Del gjerne <3
– Cecilie

 

Fra treningsnarkoman til bilringsamler

Dette er et innlegg jeg skrev for 2-3 mnd siden. Jeg bare publiserer det nå, selv om det hadde tenkt å råtne bort i glemmeboka. Delvis fordi jeg er livredd for å være et dårlig forbilde, og delvis fordi innlegget er et bevis på at jeg fortsatt ikke har tatt tak i tingene som var aktuelt den gang da. At jeg skrøt på meg å være en treningsnarkoman er vel en aldri så liten overdrivelse. Når jeg tenker meg om, kan det være at bilringsamler også er det. En overdrivelse. Les med en klype salt:


Blogga av Cecilie Storm Oktober 2016. 

Påstand: Uten bloggen blir bilringen større…

Jeg har nå ikke blogga på 2-3 mnd. For å si det slik, du rekker å telle ganske mange ringer som har inntatt posisjon ila den perioden.

Når vi først er inne på å ta meg som eksempel, så ja, har jeg utvikla en bilringsamling jeg ikke helt hadde planlagt

Så til det store spørsmålet: kan blogging ha noe å si for bilringene?

I henhold til sunnfornuft plakaten dropper jeg dette avsnittet: Når det kommer til hva som påvirker meg og mine kilo, så er det to ting som påvirker om jeg er stor til å være meg – midt i mellom til å være meg – eller liten til å være meg. Akkurat nå, er jeg stor til å være meg. Nøyaktig hvor mange kilo i den ene eller andre retningen det er, har ikke så mye å si. Det jeg vil frem til, er at jeg har lagt på meg – og jeg vil komme til bunns i hva som har skjedd.

I dag ligger jeg å blogger i senga mi. Klokka er for øyeblikket 09.48. Og jeg har allerede rukket å spise opp eventyrsjokoladen fra smågodtrestene etter gårsdagen. I går var det nemmelig lørdag. Lørdag betyr: fylle smågodtposen opp til randen, slik at jeg kan spise meg kvalm på godtene både lørdag, søndag, mandag, tirsdag og onsdag.

Jeg ligger nå her i senga, og lurte på hva som hadde skjedd med meg. Hvorfor jeg nå kan lene meg til underhaka i det jeg ligger her og blogger, og hvordan macen plutselig har inntatt perfekt posisjon i magehøyde (som nå faktisk kikker over puppene) og stirrer meg rett i trynet. Hva skjedde?

Påstand: blogging gir meg struktur

IMG_4655


Når jeg blogga, hadde jeg alltid et mål foran meg. Ikke et mål som hadde noen verdens ting med vekt å gjøre. Men et treningsmål. En utfordring. Eller i det minste en ukeplan.

Nå er jeg havna i kategorien: jeg tar hver dag som den kommer jeg, så ser jeg om jeg har lyst til å trene eller spise sunt.

Kyss meg baklengs inn i fuglekassa for å si det slik.

Når jeg står i kassen på coopen velger jeg 10/10 ganger, ikke laks, ikke søtpotet, og ikke gulerøtter. 10/10 ganger går jeg ut av butikken med: yoghurtnøtter, fjordlandferdigmat, og pepsi max. 10/10 ganger tenker jeg: jamen, det blir bare i dag. I morgen begynner jeg!

Jeg trenger struktur. Jeg trenger noen som følger med på meg, og som arresterer meg litt når jeg er på 3 uka mi uten trim. Jeg trenger en blogg. Eller i det minste et nytt fremtidig mål å trene frem mot. Et mål som ikke godkjenner “jeg begynner i morgen” holdningen som har funnet seg så alt for godt til rette i bilringene mine.

Her en dagen hørte jeg meg selv faktisk si: “jeg begynner i januar/februar…” Hallo, det er nesten 3(!!) mnd til. Er jeg klar over trøtt, og kjedelig, jeg kan bli på disse mnd?!?

For det er nettopp derfor jeg funderer så høgt over hvorfor jeg er blitt mitt større jeg. Fordi jeg er KONSTANT trøtt for tiden. Jeg vil sove lenge på morgenen, og faktisk, legge meg tidlig på kvelden (selv om jeg ikke gjør det da men). Jeg er uopplagt, og en kjipere versjon av meg selv – enn den versjonen jeg var for bare 2-3 mnd siden.

Litt av argumentet for å begynne i januar/februar – var såklart at hodet mitt er fullstendig klar over at november er julebordmnd, desember er julematmnd, og januar er restematmnd. Så i min forskrudde teori om: jeg begynner i januar/februar jeg, tenker jeg faktisk LITT at det ikke er så dumt – om jeg ikke vil lure meg selv.

10007064_1602835509945532_5875329076481247028_n

Så hvorfor ikke bare blogge mer?

Godt spørsmål.

Jeg kom til et punkt der jeg blogga fordi jeg følte jeg måtte. Jeg følte jeg måtte ha 4-5 innlegg i uka, og at jeg “måtte finne opp kruttet på nytt” hver dag. Lokkeoverskrifter, med elendig innhold. Det ga ikke meg noe, det ga ikke dere noe.

Dessuten fikk jeg meg kjæreste.

Når jeg tenker meg om, kaaaaaan det faktisk være at teorien om at når man får seg kjæreste legger man på seg gjelder? Men huff nei, den teorien vil jeg ikke forholde meg til enda. Det får bli et annet innlegg.


Tilbake til dags dato: Hvorfor publiserte jeg aldri? For det første inneholdt innlegget ingen konklusjon. Alt det inneholdt var mye babling der jeg susa litt frem og tilbake mellom bilringesamlingen jeg hadde anskaffa meg. Jeg trengte en plan, et mål, eller en struktur og håpte vel at dersom jeg skrev ordene høgt – at bloggen ville rote frem dette til meg. Jeg skrev det aldri høgt, noe som gjør at jeg ligger her slapp som en halvlunken rømmegrøt i senga mi – med både en bilring og ti ekstra. Uten at det er bilringene som er så farlige. Det som skremmer meg mest, er slappheten. At jeg er gått fra å være rastløs om jeg ikke får trent mer enn 2-3 ganger i uka, til at jeg nå lar uke etter uke fly forbi – uten at jeg er innom tanken på å bevege meg engang.

Jeg vil avslutte med å si. At dette innlegget handler ikke om kropp. Kropp er kropp, og hvordan min kropp ser ut handler bare om hvordan jeg behandler den. Jeg er ærlig med at jeg har tatt mer hensyn til netflixrompa mi, enn sixpacken som må vente enda en sommer med å skimte frem. Det betyr ikke så mye. Det som betyr noe for meg, er at energibomben som har vært en del av personligheten min, har gått og gjemt seg litt (mye). DET kan vi ikke ha noe av.

Konklusjon: om jeg virkelig tror bloggingen bidrar til å lufte netflixrompa mi LITT oftere – er det bare en ting å gjøre. Blogge mer. Trene mer. Hello, mer energi!

 

En løpetur i kulden

I går, lørdag kveld, dro jeg på løpetur rundt klokken ni på kvelden. Det er så sært. Uvant. For tre år siden ville jeg ikke kunne legge meg uten at de fem kilometerne var løpt, samme hva klokka på mobilen viste. De siste to årene har du ikke funnet meg på løpetur en eneste lørdag kveld, det kan jeg garantere deg. For det første synes jeg det er altfor sent å dra på løpetur etter klokken åtte. For det andre har jeg festet, vært bortreist, eller begge deler alle lørdager de siste to årene. Nesten. For det tredje kan jeg fint legge meg til å sove uten å løpt ut av døra en gang.

I går var jeg rastløs, jeg fikk et kick. Mens jeg satt og så på Unge Lovende – som jeg hadde gledet meg til kom ut på NRK – ville jeg ut å løpe. Like plutselig som at jeg nå skriver et nytt blogginnlegg på gudhvethvorlenge.

Innimellom savner jeg bloggingen – innimellom synes jeg det er utrolig deilig å ikke tenke på det. Jeg tror jeg vil begynne å dele treningsgleden min med dere igjen. Hvem dere enn er. Treningsgleden er nemlig er mer tilstede enn noen gang. Jeg trener dog sjeldnere enn jeg har gjort de siste årene, men gleden av hver økt er så sinnsykt tilstede. Balansen mellom trening, jobb, venner, kjæreste, smågodt, festing og middager er et kunststykke. Jeg føler jeg er så nære å finne den, men at det plutselig manglet noe likevel. Sprekfisene. Nå og da ser jeg folk bruke det ordet, og jeg klarer ikke tenke annet enn at Sprekfisene er jo Cecilie og meg – vet de ikke det?  Men selvfølgelig vet de ikke det. Vi er jo ikke på nett lenger. Før kanskje igjen nå?

Jeg vil gjerne være tilstede her igjen! Så i løpet av få dager skal jeg skrive litt om hvordan treningen har vært i det siste, samt målene mine for 2017. Det nærmer seg våren og startskuddet på flere løp – og jeg er såklart påmeldt noen allerede 😉

I mellomtiden vil jeg gjerne høre litt fra dere også! Hvis det er noe du lure på, vil spørre om eller kommentere; send meg en snap til martelli eller legg igjen en kommentar under her 🙂 Det hadde jeg astt enorm pris på!

16231060_10154177191401512_690667355_o

Siden sist har jeg også besøkt USA for første gang. En uke i New York ga virkelig mersmak til å dra tilbake dit en gang. Kanskje jeg også skal lage en liten guide til byen, om noen skal dit i nærmeste fremtid? 🙂

Vi blogges, i alle fall!

Marty

 

Året som var, og året som kommer

Jeg tar meg den frihet i å stjele 40 litt innholdsrike spørsmål fra Caroline sin blogg. Jeg fant meg selv scrollende nedover det ene spørsmålet hennes etter det andre, så da tenkte jeg se om jeg evnet å svare like artig som henne.

Kjekt å reflektere litt rundt året som var, så 40 spørsmål med alt fra årets lærdom til om vennene mine ble foreldre and so on – here you go:

  1. Gjorde du noe i 2016 som du aldri har gjort før?
    Jeg fikk kryssa av 3 ting på bucketlisten min. Jeg prøvde ribb for første gang sammen med en fantastisk gjeng fra United influencers, det var skikkelig stas! De to andre tingene på bucketlisten var: reise på backpacking og reise til alpene. Litt sånn 2 i 1 check på den siste der, men verdt å nevne. For en opplevelse!image
  2. Ble noen av vennene dine foreldre i år?
    Både Kari og Camilla, og Martin hversine prinsesser <3 Dån altså!
  3. Hvilken dato fra 2016 kommer du alltid til å huske?
    Første som slår meg her er 18.juni. Jeg trenger ikke gå i detaljer kanskje, men i korte trekk: trolljegerprøven i stavanger, råning til Haugesund for å feire bursdagen til bestevenninna mi, så møte min kjære på byen. Minnene er noe vagere i slutten av kvelden, men stikkord som: tequilashots, pingleshots, 4 kebabpizzaer kan nevnes som aldri vil glemmes.
  4. Døde noen som sto deg nær?
    Både bestemor og pappen til x-kjæresten min fikk hjertestans i desember. Bestemor klarte seg på nippen, det gjorde dessverre ikke x-svigerfar. Ufattelig trist </3
  5. Hvilke land besøkte du?
    Jeg skulle egentlig på tur til Dubai på ferdigbetalt cruise i 10 dager med sprekfismarty, men måtte dessverre ha en raincheck på Dubai pga besteste bestemor var på sykehuset. Man kan vel kanskje si jeg fikk tatt igjen for det da jeg var på interrail i sommer. I 2016 var jeg i: Danmark, Sveits, Italia, Kroatia, Bosnia, Sverige, Spania, Frankrike og Lithauen.
  6. Det beste kjøpet?
    Pengene mine er tydeligvis prioritert bort på reiser og mat, for jeg husker ikke EN eneste ting jeg er kjempefornøyd med å ha kjøpt. Ganske fornøyd med julegaven til Roy da som var en klokke fra Gant, og et gavekort på surfekurs for to (Heeello, kjøpe gave til meg selv i samme slengen!) 😉
  7. Var det noe som gjorde deg virkelig glad?
    At bestemor kom seg etter hjertestansen og klarte å feire jul med oss på sykehjemmet på julaften. Hun bare fortsatte å imponere og i starten av 2017 klarte hun til å med og flytte hjem igjen! Hurra for at kjente og kjære er friske altså <3 Å få meldingen om at Marte SJ var friskmeldt står også veldig høgt oppe på lista over ting som fikk gledestårene til å sprette frem <3
  8. Savnet du noe i 2016, som du vil ha mer av i 2017?
    Toppturer! 2015 skjemte meg bort med både Galdhøpiggen og Besseggen, mens 2014 hadde Kjeragbolten og Månafossen på tapeten. 2016 har kun Preikestolen å skryte av. 2017 må absolutt step it up og drasse meg med på noen nye eventyr!
  9. Hva skulle du ønske at du hadde gjort mer av?
    De tingene jeg savna 😉 Ref: punkt 8.
  10. Hva skulle du ønske at du hadde gjort mindre av?
    Brukt tid på å lage unnskyldninger til altfor late morninger, det ble litt for ofte. Om jeg bare klarer TO-TRE morninger i 2017 der jeg evner morgentrening før kl 8, da skal jeg være fornøyd!
  11. Årets hjertesak:
    June Holm i UI, delte sin historie for å støtte Andrea Voll Voldum. Åpenhet rundt voldtekt og skammen det medfører å gå gjennom påkjenningene i ettertid. Jeg har STORSTOR respekt for de damene.Les mer om saken: HER.
  12. Favorittprogram på TV?
    Det må jo bli Farmen. Skikkelig dødskjekt kanongøy hurramegrundtstemning, for at Stine var med og kom så langt!stine_0
  13. Beste boka du leste i år?
    Jeg DIGGER bøkene til Jo Jo Moyes. Heldigvis kommer hun ut med ca en bok i året så jeg får akkurat passe tid nok til å komme meg gjennom den 😉
  14. Var du gladere eller tristere sammenlignet med tidligere år?
    Periodevis gladere, og periodevis tristere. Gladere fordi jeg har brukt store deler av året på å fyke rundt som en forelska fjomp. Men tristere fordi jeg igjen var nær å miste besteste bestemor. Men så igjen gladere, fordi det gikk såpass bra som det gjorde tilslutt :D:D
  15. Hva var det verste med året?
    2 x nær-døden-opplevelser for bestemor. Vi har delt mange tårer, og rota frem mye galgenhumor ila året pga de hendelsene. Men igjen, det gikk jo bra tilslutt.
  16. Hva brukte du mest penger på?
    Eheheh.. Reise. Og mat. Og sushi.
  17. Noe du ønsket deg og fikk?
    Jeg ønska meg opplevelser til jul av Roy. Han gjorde som han fikk beskjed om han vet du, og ga meg både ribbtur i Voss og indoor skydiving for to til jul. Gleder meg til alle opplevelsene 2017 har å by på ass 😉
  18. Noe du ønsket deg og ikke fikk?
    Tja. Fred på jord?
  19. Hva gjorde du på bursdagen din i 2016?
    Satt på sykehjemmet med bestemor. Jeg husker hun både sang for meg og avslutta med å la meg filme henne på snappen min (ikke så ofte hun tillater det for å si det sånn) og avslutta snappen med et kyss på kinnet. Små gleder, men fine minner.
    image
  20. Er det noe som kunne gjort året ditt enda bedre?
    Sikkert noe? Men her og nå tenker jeg at jeg er veldig fornøyd med at det ble akkurat som det ble også.
  21. Hva fikk deg til å ha det bra?
    Jeg kan gi mye av æren til Roy. Ganske flaut å tenke på hvor romantisk og tøysete lykkelig jeg svevde rundt der til tider. Han fikk meg til å ta fnising til et nytt nivå, det er nå sikkert 😉
  22. Hvem savnet du?
    Ingrid Flaten, Marte SJ og Sandra Milena Miljeteig står høgt på listen over venninner jeg skulle sett oftere. Avstandsvenninneforhold da vetdere, ikke bare-bare.
  23. Mest stolt over?
    Jeg er stolt over valgene jeg har tatt. Jeg fikk før sommeren en jobb i Oslo, og hele meg dirra av nysgjerrighet etter å se hva storbyen hadde å by på. Men bestemor var syk, og jeg hadde nettopp starta opp en fantastisk greie med Roy – så å takke nei til den jobben var et av flere valg jeg er fornøyd med å ha tatt. Og ikke minst er jeg stolt over å være fadder til fineste Nora Alida <3
  24. Høyeste ønske akkurat nå?
    At bestemor og resten av familien min plutselig blir udødelige, så kan bare alle leve lykkelig ever after.
  25. Årets sang:
    Arrigato – Julie Bergan
  26. Årets gladlåt:
    Bare så du vett det – stavangerkameratene
  27. Årets mest spilte sang på Spotify:
    Unstoppable – Sia
  28. Årets album:
    I dont know. Adele 25?
  29. Årets kinofilm:
    Hold dere fast! Nå er anbefalingen faktisk en barnefilm! Dere skulle sett meg på Peter og dragen altså, tårene rant.. Jeg vil komme med et aldri så lite tilleggsjuketips (for filmen hadde premiere nå i 2017) men jeg vil anbefale: “collateral beauty” mens jeg er i gang. Såg den sist uke, skikkelig skjønn 🙂
  30. Årets film:
    Samme som svaret over (A)
  31. Årets tristeste nyhet:
    Jeg husker ikke jeg ass.
  32. Årets fineste nyhet:
    At Trine var gravid med friske fine Jesper. OG at søskenbarnet mitt skal gifte seg, og jeg skal være forlover!946568_10153011709265607_1705478340_n
  33. Årets TV-serie:
    Jeg har fått øynene opp for: lie to me på netflix.
  34. Årets mobilspill:
    Candy crush for alle penga! Eller misforstå meg rett, jeg har ikke brukt en krone på det spillet. Men for å spytte inn en snikskryt da, 2016 var året jeg nerda meg frem til Level 1000ognoe.
  35. Årets spill:
    Mitt favorittspill i 2016 var HINT. På en delt andreplass kommer ryktet går voksen versjon, og politisk ukorrekt.
  36. Årets brettspill:
    Åja, finnes det andre spill enn brettspill? Samme svar som spm. 35 her da 😛
  37. Årets overraskelse:
    Roy hadde spilt bortekamp en søndag og kom sent hjem fra Molde. Jeg bor i Stavanger, og han bodde da i Haugesund. Han er B-mennesket av oss, bare for å legge til den informasjonen. Jeg våkna i 09-10 tiden og begynte å Google meg frem på reise til oss. I 10 tiden sendte jeg han alle forslagene til han, og til min store overraskelse svarte han med en gang. Og ikke nok med det, han ringte meg og ba meg se ut vinduet. Der stod tøysekoppen med et lass med roser. Han hadde kjørt dagstur da for å overraske meg! DET var skjønt det <3
  38. Årets skuffelse:
    Knuste vel iphonen min for 100ende gang eller noe. Blir like semi-skuffa hver gang.
  39. Årets oppdagelse:
    Tror ikke jeg oppdaga noe som helst? Oppdaga kanskje i slutten av året at trening faktisk har litt å si hvis du ikke har noen planer om å kutte ned på søtsaker, men ikke vil gå ned i vekt. Hallais “nekte-å-gå-på-vekta”tilværelse!
  40. Årets lærdom:
    Ta vare på de rundt meg. Bruk hver dag til å vise alle at du er glad i dem, og ikke minst si det til de – heller en gang for mye enn en gang for lite. Jeg har lært den harde veien at du ikke vil sitte igjen og føle noe er usagt. Så si alt du vil si, mens du kan. Vi avslutter innlegget der 😉

For å få med deg alt om 2017s oppdagelse, skuffelse, sang osv kan du følge meg videre på :
Instagram: cecstorm & sprekfisene
Snapchat: cecstorm
Eller facebook: sprekfisene

 

 

Jeg googla meg selv jeg!

Selvopptatt much?

Når jeg teller antall treninger på nyåret, kan jeg telle de på en hel fing! Imponerende treningsblogger ass 😉 Det var en time fotball, der vi hadde en innbytter. Hørtes tongt ut? Det var det. Jeg var innbytter annenhver gang for å si det slikt. Skyldte på at pinnekjøttet var ekstra tongt i år. Hehe :p

IMG_3833

Jeg starta dagen så fint jeg kunne i dag, med å Google meg selv!

Det som skjedde var at jeg hadde 5-6 nye snapvenner – som alle skrev samme regla “Hei. Lyst å snakke?” for så å sende et bilde av seg selv der de holder balletak på utstyret sitt. Noe usjarmerende. Og “neitakk, jeg dropper den praten ass!”

Jeg ble deretter liggende igjen i senga mi, med noen bilder i hodet jeg ikke klarer å fjerne de første timene. Her kommer “Hm, lets Google myself” in. Jeg lurte rett og slett på om det fantes en side der ute der en eller annen morroklomp hadde hatt det gøy på mine vegne, alla “spør cecstorm på snap om nakenpics – se om du klarer å slå rekorden min før hun blokker deg” eller noe i den dur.

Jeg fant ingen slike morroklomper. MEN jeg fant en “disse bør du følge på snapchat liste” på carolinesverden sin blogg. Den ene snapkjendisen etter den andre dere burde følge, også meg da!

Så da ble jeg dratt bort fra penisbilderduikkevilse-verden inn i shitsågøynåblejeglittstolt-verden! Så takk for det Caroline. Du redda dagen min!! Jeg skylder deg en, så dette blogginnlegget er til deg <3

IMG_3945

Vil du lese en herlig blogg: stikk innom carolinesverden.com da vel? Skikkelig skjønn jente!

Vil du derimot “snakke” litt, og få bilder av ting som burde hatt hengelås på seg og underbukser av stål fordi de ikke er gamle nok til den seksuelle lavalderen en gang? Da kan du stikke innom: xxx xxx og xxx. (Altså, jeg utleverer ikke mindreårige korttenkte håpefulle smårollinger. MEN, det er ikke for å få se penisen deres utvikle seg jeg har en åpen profil på snap. Sånn, da var det sagt).

Mens jeg er i gang med å småskryte av meg selv kan jeg jo legge til denne hyggelige snappen jeg fikk i går! <3

IMG_3946

Shit så hyggelig det er med trofaste lesere altså. Sånne meldinger blir jeg faktisk skikkelig skikkelig glad for å få. Jeg får lyst til å blogge i hundre år til, ene og alene på motivasjonen jeg får på tilbakemeldinger fra dere!

Vil du følge meg på snap? 

Add: cecstorm

Ps: du blir blokka om du viser ting som hører hjemme der ingen skulle tro at nokon kunne bo. Men hvem vet, hvis du oppfordrer andre til å følge meg eller kommer med positive tilbakemeldinger blir du kanskje publisert på bloggen?

Takk for at du tok deg tid til å lese<3 Du finner meg også på instagram: cecstorm / sprekfisene hvis du foretrekker den kanalen 😉

 

Hvilke nyttårsforsett har jeg klart, og hvilke må jeg jobbe videre med?

Nå har sprekfisene plutselig blogga en liten stund. Det som er litt kjekt med det (sånn sett bort fra tidvise free stæsj og god selvfølelse for all inspirasjonen vi sprer lzm)… er at vi har gamle innlegg vi kan se tilbake på. Mimre da vet dere. Se hvor vi var for et år siden. Noen gangerca hver gang angrer jeg sånn passe mye på at jeg har bevegd meg tilbake i memorylane retning mitt tidligere liv. Litt vanskelig å tro at jeg var SÅ barnslig for bare et år siden. Eller at jeg er blitt SÅ mye voksnere på ett år? Mest sannsynlig har jeg verken vært så ekstremt mye barnsligere, eller blitt voksnere – jeg er bare ekstremt selvkritisk – og lurer sikkert meg selv da vet dere. Hadde jeg vært SÅ voksen hadde jeg kanskje ikke ligget her og skrevet blogg med ord som lzm, free stæsj, og denslagz tipper jeg.

Anyways. Memorylane, var det der vi skulle? Ta en titt på disse gamle sprekfisnyttårsforsettene her dere om dere vil se hva jeg babler om.

Nyttårsforsett ja, det var det jeg egentlig skulle skrive om.

Heter det forresten nyttårsforsett, eller nyttårsfortsett? Jeg er ikke voksen nok til å gidde å Google meg frem til svaret på det en gang jeg, et mål om å finne det ut i løpet av 2017 det der kanskje 😉

13275872_10157031029200220_899018117_n

5 mål / fortsett / fortsetter / Call-it-whatever-you-want for 2 0 1 7:

1) Delta på minst 2 løp, 2 hinderløp, og 2 andre konkurranser

Jeg har allerede meldt meg på the beast og trolljegerprøven (mål om å slå meg selv fra tidligere år på disse). Jeg har laga event for knarvikmila, så den må jeg nesten stille opp på. Så får vi se hvilke andre løp og konkurranser som får æren av å ha startnummeret til denne snuppa på kalkunbrystet mitt. Jeg har lyst at det skal bli 3 sjøersløpet. De to andre konkurransene jeg skryter på meg å ville delta på har jeg ikke aning hva slags startnummer det kan være enda. Tiden vil vise!

2) Snopestopp.

Haha, det er ikke kødd. Jeg har mentalt forberedt meg siden jeg boikotta alt som ligna snopestopp fra Oktober, at når 2017 kom – DA skulle jeg være lei av snop – og DA skulle jeg teste meg selv på hvor lenge jeg holder dette året. Nå har jeg dessuten skrevet det høgt på bloggen her. Så får vi se om jeg ender opp med blogginnlegget alle forventer der jeg skriver “jeg klarte meg ikke til lenger enn tirsdag 3 januar i år heller”, eller om jeg faktisk slår rekorden min som varte til påske et eller annet annet år. Heia meg!

3) Krysse av minst EN ting til på bucketlisten min.

 Her er en gammel versjon av bucketlisten min hvis dere vil snoke. Jeg tipper zipline, være med på ekstremsportveko, eller ri på kamel er mest sannsynlig. I 2016 fikk jeg kryssa av å reise på backpacking, reise til alpene, og å kjøre ribb (det skal jeg for så vidt i 2017 også #gøøøy!). Jeg har også betalt surfekurs, og indoor skydiving allerede som blir to nye #CHECK på bucketlisten. viktig å alltid utfordre seg selv en smule, eller hva?

4) Hvit mnd!?

Målet om en hvit mnd (som jeg også lurte meg til å tro at jeg kanskje kunne klare i 2015) er kanskje mer sannsynlig å klare i år enn hvilket som helst år tidligere? Jeg begynner jo faktisk å dra en smule på årene her, det er vel ingen overdrivelse å si. En mnd uten alkohol i 2017 blir bra!

5) Bli med bedre blogger

K til lisje å ha det som mål kanskje? Men jeg har i slutten av 2016 blogga superlite. Jeg kan faktisk nesten bli klysete nok til å si at jeg liker meg selv bedre med bloggen. Bloggen gir meg den ekstra lille piffen for å finne på mest mulig sprøtt. Jeg vet ikke helt hva jeg ønsker å bidra med bloggemessig i 2017 enda, men jeg håper jeg sitter bak tastaturet om 1 års tid og later som jeg er voksnere enn jeg er da også.


Har dere noen nyttårsforsett? Noen som tør å vedde på hvilke av mine jeg klarer / går på en solid nyttårsfortsettsmell på?

Kjekt du tok deg tiden til å lese dette våset av fjasete nyttårsforsett, formulert i halvsøvne på nattevakt her (unnskyldninger Cecilie, Nice save!). Hvis du vil følge meg videre er du hjertelig velkommen til å enten legge meg til på instagram: cecstorm (sprekfisene sin insta er: sprekfisene), eller du  kan legge meg til på snapchat: cecstorm 😀 Dersom du vil ha varsler når sprekfisene skriver innlegg er dagens tips å legge oss til på vår facebookgruppe 😉

Snakkes da! Og Happy New Year;)

 

2016 på godt og vondt

Bli med meg, Cecilie Storm, på oppturene og nedturene gjennom 2016 da vel! Jeg skal prøve å kort(est mulig) oppsummere 2016 til dere i dette lange nok innlegget der alt fra personlige til sportslige prestasjoner blir presentert.

image

Sportslige prestasjoner:
Stigningskurven sammenlignet med året før på sportslige deltagelser burde nok blitt kalt synkningskurve for å si det slik. I 2016 deltok jeg på 3 sportslige arrangement, alle i første halvdel av året. Jeg løp 15 km på Wings for life, jeg kom i mål på the beast uten armbåndet i behold nesten en halvtime tregere enn året før, og jeg fikk Henning Aarekol til å skubbe meg i mål på trolljegerprøven.

Jeg skulle egentlig slå rekorden min på 3sjøersløpet, jeg skulle delta på helmaraton i rulleskøytemaraton i Berlin, og jeg skulle delta på lokale arrangement som: hydrorundt, djupadalten, og gi gass. Dyre flybilletter, dårlig vær, og jevnt over dårlig form satt en stopper for de startnumrene der.

13140509_10153493012721512_652116637_n13511565_10157150528990220_1061365750_n

Personlig:
– Jeg starta året like singel som jeg avslutta 2015. Dvs at jeg svippa innom både tinder og happn de singleteste søndagene. Før jeg gikk helt i tinderkjelleren dukket heldigvis min kjære, Roy, opp. En fyllakveld i Juni her, og vips var tequilaceci solgt. Jeg gleder meg allerede til å utforske 2017 med han 😀

– Ellers har jeg hatt både oppturer og nedturer personlig. Bestemor fikk hjerteinfarkt 1 januar, i tiden etter hadde vi noen turbulente mnd inn og ut fra sykehus. På et punkt bodde jeg faktisk på sykehuset (og sykehjemmet) med min kjære bestemor (ja, jeg fikk min egen seng sammen med henne #kvalitetstid). Hun kjempa seg tilbake på bena, og har bodd hjemme helt til hun fikk hjertestans igjen nå i desember. Verdens sterkeste bestemor skal nok klare dette også, hele storm familien feira julaften på sykehjemmet i år. En av de koseligste julaftene noen gang<3

– Mamma fikk tilbake lappen! Det er faktisk mer stas for meg enn det kanskje høres ut som. Så stolt av tøffe familiemedlemmer som kjemper seg opp og frem 🙂

– Lena ble kvitt MRSAen! Det ble god stemning i verven den dagen. Shit da var jeg letta da!

– Marte SJ ble kreftfri! Les mer om kampen til min gode, fine, tøffe venninne på Martesabojohansen.blogg.no <3

image

Andre høydepunkter:

Palmesus & Interrail

Meg, Marte og Cecilie Sch. festa (ikke akkurat) fra oss på palmesus (var hjemme før 12 hver kveld). Deretter mista vi jomfrudommen vår på karaokebar i Hamburg, for så å ta sild-i-tønne-natttog til Geneve der vi ble ranet av noen salatblader. Vi turna så stumpene våre opp på sjokoladefjellet Matterhorn, før vi ikke brukte en eneste shoppingkrone i Milano. Til slutt festa vi endelig fra oss en ukes til i Hvar, før vi såvidt kom oss til Sarajevo og hjem til verdens beste Norge tilslutt. #skalleggevedlinkerfraturenetterhvert

Tur til Barcelona

Edrutur med bestisLena som hadde siste antibiotika kur før mandelfjerning og MRSA fjerning uken etter. Ingen alkohol på pompel og pilt. Bare deilige dager og god mat.

Tur til Vilnius

Første kjærestetur med min kjære gikk til Lithauen. Burde igrunn ha skrevet et eget innlegg om den opplevelsen der. Kort fortalt: Billig mat og drikke, men altfor skoddete for både luftballongtur (og all annen sightseeing). Hehe.

Barnedåp (jeg var fadder) til Nora Alida i høyanger <3 Stas!

Nå kan bare 2017 komme! Gleder meg allerede! 🙂 

Ps: jeg har allerede planlagt surfekurs, raftingtur, the beast revansje og skydiving i 2017! Vil du følge meg på eventyrene 2017 har å by på kan du enten legge meg til på snap: cecstorm, eller følge meg på instagram: cecstorm 😀

Cecilie

 

Årets julegave ønskeliste

Det var ikke før jeg var på cafe med noen jenter jeg akkurat har blitt kjent med, at øynene gikk litt opp for meg. Eller altså, øynene mine har vært oppe i årevis rundt juletider – når jeg vet at muligheten er tilstede for å ønske meg alt for dyre ting som venner og familie egentlig ikke burde åpne lommeboka for å kjøpe. I år innser jeg at jeg er en overfladisk julehøne, og ønsker videre å dele the worst of me her på bloggen.

Jeg skal i dette innlegget presentere året julegave ønskeliste som jeg har sendt rundt. Lista har ingen produkter som er sponset med seg, for lets be honest – hadde tingene allerede vært sponsa, så hadde jeg jo allerede hatt tingene, ergo no need to wish for it, kind of.

13933442_10157334297245220_888374337_n

Ingen sponsede produkter. Kun en helsikkens overfladisk julegaveønskeliste: 

1) Linse til Samsung kamera

Hæ Cecci? Kom dette ønsket med på ønskelista til jul? Jada. Velkommen til mitt første superdyre ønske (i alle fall for meg vanlige arbeidsklassenjente som velger bort tannlege og fastlege undersøkelser for å heller prioritere å kjøpe ting, la oss si et Samsung kamera feks, istedenfor). Det er ingen som har spørt meg hvilken linse madammen er ute etter, så linse til Samsung kamera får heller prøve seg igjen på ønskelista neste år.
2) Fjellrevensekk

Jeg sendte det til en venninne av meg, hun trodde jeg hadde sendt forslag til julegaver å kjøpe til datteren hennes på 2 år. Jeg vet ikke hvorfor jeg vil ha en fjellrevensekk egentlig. Alle andre har det jo? De er fine da, ooog jeg får meg en kul hashtag om jeg legger ut bilde av den på tur en gang da vet dere.
3) Sykkelsko(?)

På dette ønsket har jeg lagt til en “(?)” bak. Det  betyr vel i bunn og grunn at ikke en gang jeg vet hvorfor jeg ønsker meg dette. Kanskje jeg tenker at den altfordyre sykkelen jeg kjøpte i sommer til å pynte boden trenger selskap? For ikke å snakke om spinningsko som jeg føler jeg bør ønske meg, ikke at jeg har vært en eneste gang på spinning heller i 2016 da men? Kanskje greit å ha? Eller?
4) Rulleskøyter

Jeg hadde jo et mål i 2016 om å delta på rulleskøytemaraton i Berlin. Deeet gikk i vasken fordi rulleskøytene mine rulla alt for sent: noe jeg skyller 100% på kvaliteten på rullestøyene og ikke på den seige rompa til hun som rullet med de. Kanskje et sett med altfor dyre rulleskøyter under treet hadde gjort susen for rulleskøytemaraton i Berlin 2017?

5) Langrenn utstyr 

Ikke at jeg gikk på ski mer enn en hel gang i 2016 heller. Men det er jo greit å helgardere seg i tilfelle jeg får lyst å gå på snø i 2017? Best utstyr there is takk? Instagramskryting i ettertid da vet dere;-)

6) Rulleski

Dette ønsket er jeg ganske sikker på at mamma kjøper til meg i år. Jeg sendte henne en spesifikk link, med en rulleskipakke med bremser jeg måtte få av henne. Ikke at jeg tror jeg setter noen rekorder i rulleskigåing heller akkurat. Men kult å ha muligheten til å suse rundt på sånne, eller hva? Hvis jeg er ekstra heldig dukker ønske nr 5 opp under treet også så blir jeg ekstra fin til skrytebildet som skal ut på insta!
7) Mizzoni håndkler

Enkelt og greit et ønske fordi venner av meg har alt for dyre håndkler. Og IKEA håndklene mine føler seg så billige når venner er på besøk og skal tørke hendene sine etter å vært på ringen. Jeg gidder ikke kjøpe så dyre håndkler selv, men å skylde på å ha fått de til jul har samvittigheten min funnet ut at passer perfekt.
8) Dusjvegg

Eneste ønsket jeg faktisk trenger. Litt i alle fall. Jeg har kommet frem til at leiligheten min blir mer attraktiv når den en gang skal selges om den har dusjvegger istedet for forheng. Jeg føler kanskje ikke det er innafor å innrømme at jeg ønsker meg det til jul da men, hi ho lets go liksom. Det er jo greit om julegaveønskelista inneholder noe jeg faktisk trenger også?
9) Ghd rettetang

Back to the things i dont really need. Jeg har allerede en ghdrettetang. Den har jeg hatt i 3-4 år snart, så selv om den fungerer akkurat som den skal – ser mitt kjøre tenkefremoverhode for seg at den andre rettetanga snart vil gå va med pensjon? Greit å få en å ha i backup hvis det skulle skjedd, eller hva?
10) Kjøkkenmaskin

Jeg har verdens minste kjøkken. Og bruker alle pengene mine på take away. Hvis jeg først lager middag fra bunn spanderer jeg max 10 minutt foran kjøkkenbenken, og det er for å vente 4 minutt på at Fjordlandpakken skal bli ferdig i mikroen, for så å stå de resterende 6 minuttene hinkende foran et tomt fat med noen glovarme fjordlandposer som liksom skal klippes opp og lande på tallerken. Men kjøkkenmaskin skal jeg ha. Er ikke det liksom litt sånnder halvveis obligatosk liksom?

…Andre ønsker
Sophie Elise bok (forbilde), Espen Hilton sin bok, den nyeste jojo moyes boka, fin morgenkåpe, dab radio, bunadsbelte i skinn og diverse treningsting: kettlebells, pullupsdings til veggen osv.

13245825_10157031029130220_1496582101_n

Poenget da

Er at hele meg og ønskelistenivået mitt bør ta seg en bolle. De jentene jeg gikk på cafe med ønska seg ting som: penger donert til dyrebeskyttelsen, penger donert til kreftforskning osv. På en måten får noen som allerede har råd til å kjøpe seg alt de virkelig trenger (utenom tannlegebesøk), bidratt litt til noen som kanskje trenger pengene mer enn oss selv.

Jeg har bestemt meg for at neste år skal jeg ikke ønske meg en eneste dyr ting under treet.

Jeg skal ønske meg opplevelser med de jeg er glad i: alt fra cafebesøk til reiser. Og til de av vennene mine som tenker jeg allerede “har alt” skal jeg si at det øverste ønsket på ønskelistaer at pengene blir donert videre til noen som faktisk ikke har det samme privilegiet som meg, til noen som faktisk ikke “har alt“.

Takk for meg <3

Skrevet av: Cecilie Storm.

-> Den dama finner du også på instagram under navnet: cecstorm. Og på snapchat med samme navn som på Instagram.

 

24-timers konkurranse

#ad

Innen 24 timer deler vi ut to billetter til Markus og Martinus den 2.juli.2017

Billettene kommer i salg nå på torsdag, men vi er så heldige å få dele to billetter ut til en heldig vinner allerede i løpet av de neste 24 timene. Hurra for det da, dere!!

Mer om konkurransen under bildet.

IMG_3542

Vil du vinne billettene? 

Det eneste du trenger å gjøre for å vinne er å kommentere under bildet vi har lagt ut på vår Facebook-profil at du har lyst (eventuelt veldig veldig lyst) på to billetter til disse to sjarmørene 🙂  Følg gjerne spekfisenes Facebook konto og del innlegget for å øke vinnersjansene.

Sjekk ut sprekfisene på facebook og vinn deg to billetter da vel 😉

Vil du lese mer om arrangementet kan du klikke deg inn HER 🙂

Vinner trekkes onsdag 23/11 kl 15.00.