Sprekfisenes sommerplaner!

Nå har jeg (les: Cecilie) FERIE!! Woop chica woop-woop!

Ammafuckinggad så DIGG! Marte har ikke ferie før torsdag, ædabædda.. Hæhæhæ.. Jeg skal ikke gni det inn til alle dere som ikke har fått ferie enda altså, men FYTTIKATTASØRENSÅDIGG det er!! :D:D

Sammen med min navnesøster Cecilie (og sprekfismarty) skal vi fylle de neste tre ukene med altformye moro!

Første plan på tapeten er PALMESUUUUUUS

Der er vi fra torsdag 30/6 til søndag 3/7. Planen er å kose oss GLØGG i hææl!

Deretter skal vi på INTERRAIL! You heard me! Gruppenavnet for anledningen er: never too old 😛 (ehehe!)

13509438_10153581461191512_1120282519_o

Skal ikke skryte på oss å ha laga dette kunstverket sjæl – (tusenmillioner)TAKK til produsenten!

Vi er på interrail fra 3/7 – 19/7.

Her har dere reiseruten vår:

Oslo – Kristiansand
Kristiansand – Hirtshals
Hirtshals – Hjørring – Aarhus
Aarhus – Hamburg
Hamburg – Basel – Bern – Geneve
Geneve – Visp – Zermatt
Zermatt – Gornergrat (t/r)
Zermatt – Brig
Brig – Milano
Milano – Bologna – Ancona
Ancona – Split
Hvar – Split
Split – Sarajevo
Sarajevo – Oslo

God ferie da, dere.  Vi har såklart tenkt å rekke over flest instavennlige byer nedover Europa som vi skal fise oss gjennom i løpet av to uker. Om vi klarer å nå ca halvparten av byene, stoppene og togene syns jeg nesten vi skal være fornøyd 😉

Beklager på forhånd hvis oppdateringene her inne ikke blir like hyppige. Vi sender dog en anbefaling på det sterkeste om at dere som vil få med dere hva sprekfisene gjør på både palmesus og interrail bør legge oss til på snap: cecstorm og martelli. Gogogo!

Sommerklemmer fra,
Cecci og partyMarty!

 

Når kroppen sier ja, men hodet sier nei

Tar plutselig kroppen ansvar – hiver på seg noe treningstøy, og beveger seg ut døra – uansett hvor høyt hodet skriker at det heller vil se neste episode av Orange is the new black.

Det skjedde med meg i går, tro det eller ei! Jeg tror det nesten ikke helt selv jeg!
Hele dagen gikk i grunn til å overbevise klokka mi som drev å maste om at “det er på tide med bevegelse” om at bevegelse ikke gikk i går. For det første regnet det, det i seg selv er grunn nok til å spandere kvalitetstid med teppet i sofaen. Hele dagen? Ja, egentlig så tenkte jeg det.

For det andre prøvde jeg flere ganger å komme på planer som jeg kunne lure meg selv litt med. Den første var “jeg går ut å løper hvis det slutter å regne, det er en god deal” – for å si det slik laga jeg den avtalen etter jeg sjekka opp med yr.no om at det der kom aldri til å skje.

Den andre dealen jeg kom på når jeg busta meg selv i min egen løgn var “jeg bare trener inne på treningssenteret før nattevakt“, så kom jeg jo på at det var søndag og at åpningstidene kunne komme til å kødde med meg slik at jeg stod utelåst utenfor senteret. Jeg valgte aldri å sjekke om åpningstidene faktisk kom til å kødde med meg, men valgte i stedet å ta for god fisk at “det kunne vi jo ikke ha noe av, teppe i sofaen it is!”.

Siste unnskyldning jeg vurderte å lytte til var “du kan faktisk ikke teste ut de nye løpeskoene dine i dag, fordi joggesko trenger en dag pause for at dempingen skal prestere best mulig“. Og fortsatte med:”Nå brukte jo du faktisk de joggeskoene på sightseeing i går Cecilie, så det er best joggeskoene får den hvilen de trenger. Det er ikke DEG det handler om, det er joggeskoene, ikke sant?”. For en lurifax jeg er altså, jeg blir overraska over meg selv noen ganger.

13552791_10157178780880220_1227463632_n

Say hello to my brand new joggesko! Jeg DIGGER de. De er 100% usponsa fra getinspired.no. #betaltheltselv #kjøptpåtilbudtilogmed #KUPP. De kan brukes både til å se fresh ut i din sportslige hverdag, og de kan brukes som drahjelp de dagene du har alt formange dårlige unnskyldninger for ditt eget beste til å dra deg med på løpetur. Ikke underpresterte dempingen heller. Den overpresterte faktisk!

Nå skal sant sies, endomondo kødda med meg før avreise på mine plutselig planlagte 5 kilometer. Dusteappen nekta å laste seg ned, så jeg måtte plutselig løpe på en udokumentert løpetur! Jeg kan si til meg selv hvor mange ganger jeg vil at jeg løper for min egen helse, og bladibladi. Men når jeg ikke har dokumentasjon på det, og ikke VET om pulsklokka mi gir meg fakta jeg kan stole på eller skryte av – da vurderte til og med joggeskoene å sette snuten på vei tilbake i stua og ta løpeturen en annen dag.

Tilbake til hvordan skoene overpresterte? Jeg løp 5 km på 27,5 minutt. Jeg har ikke noe tid på hvor lang tid jeg brukte pr.kilometer, eller fanaring på om det er 100% riktig tid. Men det er en rute jeg løper fast frem og tilbake over en bro, og jeg la faktisk PÅ noen sekunder der – slik at jeg ikke blir en skrytepåmeggodtidhøne! Deilig å vite at føttene fungerer sånn passe, selv om endomondo ikke spiller på lag!

13553363_10157178780705220_472787179_n

Haha, jeg endte opp rød som en tomat, med kinaøyne og hårveksten til en 90åring etter turen. Men man kan vel ikke forvente å både løpe fort OG se ut som en supermodell, kan man vel?

Herregud, det bildet er faktisk ganske krise. Men forrige innlegg (kan leses HER) skrøt jeg på meg å være så ekte, og ikke bruke noe filter eller pynte på sannheten – so here it is. Cecilie tomattrynet Storm. Håper å løpe på meg litt bedre hårvekst og ha øynene åpne til neste løpeturs fotoshoot, slik at jeg kanskje kan vurdere å ta et nytt bilde så jeg slipper å forklare meg i hel i slutten av blogginnlegget neste gang. Time will show!

Følg gjerne sprekfisene videre på:
vår instagram,
vår Facebook,
eller sprekfisenes private snapchater (@cecstorm/@martelli)

#justdoit 😉

 

 

 

 

Falsk i sosiale medier?

Hva definerer jeg som falsk i sosiale medier? Jeg har plukka ut flere punkt jeg mener passer inn i denne kategorien, og vil deretter teste hvordan sprekfisene gjør det i testen på hvor falske vi fremstår i sosiale medier. Er det noe vi virkelig ønsker å stå for, så er det å være ekte, jordnære, og oss selv. Men er vi det? Svaret får dere i denne posten.

  1. Overredigere bilder
    – Hva skjedde med natulig skjønnhet? Hva skjedde med å være trygg i egen kropp, og stolt av seg selv? Får man virkelig MER selvtillitt av å få mye skryt av et bilde, når virkeligheten er at det mangler 20 cm av deg på bildet og en haug med kviser som er photoshoppet bort?1793122-10-1417633638119.jpg
    – 1/1 på falskfronten her. Nå måtte jeg riktignok bla over et år tilbake i bildegalleriet. Men jeg husker godt når jeg satt å redigerte dette bildet på mobilappen “facetune” i den tida. Selv mente jeg at jeg var såpass rutinert (og selverklært smart) som visste at jeg måtte passe på at linjene ble rette og at bildet såg “naturlig” ut. Såpass hadde jeg jo lært av alle andre som ble busta liksom. Når jeg ser tilbake på det nå tipper jeg ikke det fikk en eneste ekstra like, og i tilfelle la jeg nok ikke merke til det. Jeg satt nok skjelvende med mobilen i hånda mer i frykt for at noen skulle buste meg, enn at jeg trodde noen skulle kommentere hvor fin midje jeg hadde fått.
  2. Kjøpe følgere
    – Hvorfor gjør vi det? Vil vi ha følgere i form av et tall, som ikke bryr seg ræva om hva du driver med? Hva skjedde med å være inspirerende? Være forbilder? Jobbe seg oppover? Være stolt av det du får til?1793122-10-1396384165056.jpg– Også her dreit vi på draget når vi var nye i gamet. Noe som betyr: 2/2 på vår egenlaga falskhetskår. Dette er det jeg er mest flau over, og fort kunne løyet om å ikke ha gjort. Bare fordi jeg vet vi har sunket så sjukt lavt på dette punktet. Det som skjedde var vel at vår instagram profil var helt ny, i samme klubb med UBfolkene som hadde tusenvis av følgere. Det var flaut å ha mindre enn tusen følgere, men vi var ikke langt unda. Jeg sjekka ut en “få gratis følgere app”, og plutselig bikka vi det magiske 1000tallet. Det som skjedde etterpå var jo at to dager etterpå var jo alle de 100 nye følgerene vekke igjen. Waste of 7kr og en solid skrape i stolthetslakken der altså! Jeg kan med hele mitt blogghjerte love å aldri synke så lavt igjen, for DET er jeg flau over – og det bør jeg jo også være.
  3. Kjøpe likes
    –  Når ble samfunnet så forskrudd at vi starter å definere verdien av bildene våre etter hvor mange likes det får? Og ikke minst, hvor mange ukjente som liker bildet ditt? Bør vi ikke legge ut bildene fordi de har en viss verdi for oss selv? Fordi vi er stolte av hva vi har fått til? Eller fordi vi selv mener bildet er bra? Er ikke det at VI liker bildet vår nok, er det ikke derfor vi legger det ut?løpecec
    – 3/3 på falskhetsskåren. I samme tid vi sjekka ut “få gratis følgere”, følte vi jo at vi måtte leve opp til følgere med antall likes. Hvis ikke hadde vi jo blitt busta? Vi kjøpte ingen likes, men lasta ned sikkert 2-3 forskjellige apper som hadde en gratis “startpakke” med likes vi kunne få gratis. Sannheten er jo at man blir busta uansett om man lever opp til antall likes og følgere. Det er så enkelt som å bare klikke seg inn på likesene på bildet det, så skjønner vi jo fort at dersom alle likesene på meg på løpetur kommer fra sheiken i dubai og en haug med kinategnnavn er det jo noe som ikke stemmer. Heldigvis brukte vi opp dosen vår på gratislikes den-gang-da, og skal aldri tilbake på “gratis-like-app”jakt ever again. Lover. (EDIT: Fysøren, så flau jeg er over meg selv anno. 2012 for dette her. Ao sier selvrespekten, AO).
  4. Pynte på sannheten
    – Vi fremstår mer og mer som perfekte, og utleverer oppturene våre – men lar nedturene bli igjen hjemme. Nå kan jeg kjapt nevne at sytestatuser på facebook er noe av det mest slitsomme jeg vet om: “Nabokjerringa bråker i dag også, søren ikke noe søvn på meg i natt heller nei. Buhu”. Det er ikke det jeg mener. Men på bloggen er vi natuligvis hakket mer personlige, og skal vi være forbilder – mener jeg det er noe ekte med å være det på godt og vondt.11212288_10155556135935220_1154261017_n– Endelig et punkt sprekfisene faktisk ikke faller FOR mye igjennom på. I alle fall gjør vi vårt beste for å fortelle når vi har oppturer som å spontanløpe halvmaraton, eller nedturer som å bli igjen i sofaen og spise sjokolade og ha reunion med alle våre guilty plessures. Det er klart at vi alle pynter på sannheten her og der, men enn sålenge kan vi i alle fall med hånda på hjertet si at vi står inne for alt vi har gjort og sagt.

 

Med litt kjapp hoderegning er sprekfisene, kun 75 % falske i sosiale medier da? Det er faktisk helt krise. Vi håper å nulle det ut fra nå, få en fresh start, og forhåpentligvis kunne si neste gang vi måler dette her at vi ikke har redigert et eneste bilde til det ugjenkjennlige, kjøpt en eneste like eller følger, eller løyet på oss rekorder eller løyet fra oss fakta.

Nå ønsker ikke vi å henge ut noen, eller trø noen på tærne som redigerer bilder eller pynter på sannheten. Vi vil bare at dere skal vite at FOR OSS er det de ekte følgerene, de ekte likesene, det ekte sideflesket, og de ekte feilene våre som gjør oss til akkurat de vi er – og som gjør at vi med stolthet kan si at vi trives med oss selv. Det bør være det viktigste, eller hva?

 

Vil du lese mer sprekfisfanterier må du gjerne følge oss videre her:
sprekfisenes instagram,
vår (tryingourbest) daglig oppdaterte Facebook,
eller sprekfisenes private snapchater (@cecstorm/@martelli) for mest mulig behind the scenes

 

Meldeboka denne gang

Som vanlig når sprekfisene detter litt ut av dette herent blogglivet pleier vi å ende opp med å blogge alle de gode unnskyldningene våre i noe som ligner på ungdomsskolens gode gamle “meldebok”.

Nå vet jeg ikke hva jeg regner som å “dette ut av blogglivet” denne gang. Om det er det å ikke blogge? Eller om det er det å ikke trene, når jeg har en såkalt treningsblogg? Jeg kan strekke meg såpass langt til å innrømme at det trengs en meldebok for begge deler.

Jeg har ikke blogga siden jeg deltok på trolljegerprøven. Og når jeg tenker meg om, har jeg ikke trent siden dess heller. Ikke i treningstøy i alle fall, eller noe som egner seg som treningsselfie på instagram. Så da teller det vel ikke?

En forklaring på hvorfor får dere i meldeboka under bildet.

13530614_10157174559090220_906668535_n

Søndag  19/6
Cecilie måtte sove hele denne dagen. Hun hadde nemmelig løpt trolljegerprøven dagen før, og kjørt direkte til Haugesund etter å ha vaska av seg hestemøkk og myr for å feire bestevenninen på bildet over. Bildet er for øvrig foreviget fra søndagen. Like før hun måtte sove resten av dagen det der kan man anta.

Mandag 20/6
Det er nå gått to dager siden Cecilie deltok på trolljegerprøven. Og to dager siden hun deltok på fest. Denne dagen måtte Cecilie bruke til å sove litt til, og når hun var ferdig med sovingen sin måtte hun kjøre til Stavanger for å jobbe litt igjen.

13480097_10157150803600220_214329750_n

Tirsdag 21/6
Denne dagen husker faktisk ikke Cecilie hvorfor hun måtte droppe trening og blogg. Det antas at hun måtte sove hele denne dagen også. Det vises via sprekfisene sine facebooksider at hun gjør et desperat forsøk på å vise trynet sitt til offentligheten, hun skryter også på seg å ha livesending fra trening på stuegolvet. En livetrening som aldri dukket opp viser det seg i ettertid.

Onsdag 22/6
Denne dagen måtte Cecilie reise til Paris for å se Island slå Østerrike ut av EM! Cecilie måtte være flink til å sove på flyet etter nattevakt denne dagen, slik at hun faktisk klarte å holde øynene oppe under kampen. Hun klarte dette med glans, og velger faktisk å se på det at hun STO i 90 minutter under kampen vuggende fra en sliten ståfot til en annen – som litt trening. Faktisk. For ikke å nevne de 2 timene de gikk seg vill på metroen etter kampen. Det nevner vi ikke. Men hadde vi nevnt det, kunne vi røpt at det var ganske slitsomt det også.

13530382_10157174538855220_1575356984_n

Torsdag 23/6
Denne dagen måtte Cecilie sove ganske lenge før hun skulle på lunsj med islendingene hun hadde blitt med på kamp. Så måtte de gå å se på Eiffeltårnet. Deretter skulle de bare shoppe litt før de skulle sightse videre. Plutselig hadde de shoppa så lenge at ståføttene fra dagen før krevde hotellsengsightseeing i stedet. Louvre fikk dermed ikke tatt selfie med sprekfisen. Det synes sikkert Louvre var litt synd, men sprekfisføttene digga det.

Fredag 24/6
Denne dagen måtte Cecilie reise hele dagen. Hun måtte satse på å ha brukt opp uflaksen sin på metrofeilgåing, og satse på at gullhårene i rompa førte henne til riktig flyplass. Det gjorde de såklart, og etter full spurt på flyplassen for å løpe fra det ene forsinka flyet til det andre som valgte å gå i tide måtte Cecilie bruke resten av dagen på å prøve å slutte å svette. Deretter måtte Cecilie på jobb, det meldes om at hun var ferdig med å svette til dess.

13552781_10157174538480220_1010884324_n

Lørdag 25/6
Denne dagen måtte Cecilie sove igjen. Hun måtte også gjøre ganske mange ærend siden hun får ferie på Mandag og da må ha alt planlagt og klar for 3 uker frem i tid. Dette hadde Cecilie glemt litt ut, så hun sprang ganske fort fra butikk til butikk faktisk for å ordne opp i alt hun hadde spart på å gjøre. Før hun måtte på jobb igjen måtte hun også innom bussstasjonen for å hente kofferten som hun ikke klarte å få med seg når hun spurtet fra fly til fly dagen før. Den kofferten var ganske tung når hun kjente etter, så det var nok en liten treningsøkt det også når hun tenker seg om.

Søndag 26/6
Denne dagen har Cecilie planer om å ha skippertak på treningsfronten for å ta med seg sommerkroppen2016 på tur. Mest sannsynlig kommer Cecilie dog ikke til å verken trene eller blogge, da hun er alt for opptatt med å pakke til tur, og sove.

Vil du lese mer sprekfisfanterier må du gjerne følge oss videre her:
sprekfisenes instagram,
vår (tryingourbest) daglig oppdaterte Facebook,
eller sprekfisenes private snapchater (@cecstorm/@martelli) for mest mulig behind the scenes.

 

Vi var best på trolljegerprøven

Lørdag gikk startskuddet for trolljegerprøven 2016 av stabelen! Da sprekfisMarte ikke kunne delta denne gang, ble team sprekfis i helga undertegnede og selveste Henning Aarekol (mannen som har garderobe på åpen gate 100% planlagt bak oss på bildet under).

13487321_10157150484580220_860426283_n

Før jeg jabber mer om løpet, må jeg bare berømme denne mannen! Makan til positivitetsbombe og altmuligmann skal du lete lenge etter. Jeg hadde aldri møtt fyren før lørdag, men kjeften hans gikk mer i ett enn min egen – så det var null stress joggedress akkurat det greiene der. Dessuten lot han meg få æren av å være med på hans debut i tightsbruking, stas asså! Forteller mer om den krabaten der etter hvert 😉

13479787_10157150528795220_2045367871_n13487741_10157150529875220_88805725_n

“Viktig å ikke spare på energien før løpet” – det var vi begge enige om!

13511565_10157150528990220_1061365750_n

Ikke bare hadde denne mannen tightsdebut, han hadde også hinderløp debut – og lot meg tro før vi starta at jeg skulle hjelpe han gjennom det hele. Som han så fint forklarte meg: “han samla på sisteplasser” på alle konkurranser han tidligere hadde sagt “ja” til før han fikk tenkt seg om å sagt “tja”.

Facebookstatusen hans dagen før løpet var følgende:
“Min glede av å vinna, den kan ingen få te å forsvinna! Men eg e nå litt i tvil, om billetten eg vant, vil få meg te å sjå ut som ein liten elefant! Sei ja før du tenke tja, det er det som er livet! ‪#‎trolljegerprøven‬ Cecilie Storm Sprekfisene.no

13514323_10157150803595220_1476505644_n

13514279_10157150803485220_1224187629_n

Over til løpet!

Sist helg løp jeg også hinderløp, da 40-50 hinder ila 6 kilometer. Denne gang var det samme mengde hinder, men fordelt på 8 hele kilometer. Og for å si det slik, de sparte ikke på oppoverbakker ila løypa. Jeg motiverte meg selv sikkert 120 ganger ila turen om at “etter å ha løpt så mye opp, må jeg jo få løpe litt ned også etterhvert” – men enten så har jeg fortrengt alle nedoverbakkene – eller så har de skjult seg godt blandt hinder og tungpust som bruker alle krefter de har på å overbevise omverden om at jeg ikke er en elefant.

13510567_10157150531570220_213459379_n 13511581_10157150530540220_1835644687_n

Atter en gang må jeg få applaudere Henning Aarekol for en enorm innsats på å pushe frøken dings gjennom løypa. Ikke bare var han nødt til å gjøre det (fordi han skulle nå å være toastmaster i et bryllup i Haugesund noen timer etter startskuddet gikk), men han gikk så langt som å skryte på seg å ha livreddningskurs i vann for å sette kjepper i hjulene på den drukningsangsten min som plutselig oppsto under det ene hinderet i løypa. Det var ikke før på bilturen hjem han følte for å informere meg om at det hele var løgn og fanteri, for at jeg skulle droppe det derent hyperventileringsshowet jeg starta med i vannkanten der borte.

(Bildet lånt fra trolljegerne sine sider, tatt av: Nanco F. S. Hoogstad)

13450720_10153495731327096_5687900616694172020_n

Sånn ellers var løpet helt topp! Vi hadde en super teamfordeling – han skubba meg opp bakker, opp vegger, og gjennom gjørme – mens jeg sa meg enig i å gå forran (slik at han fikk overbevise om at han fortsatt likte jenter i tights selv om han gikk i en sliken selv). Jeg løfta kanskje ikke karen på samme måte han slengte meg over hinderene, men jeg lot han i det minste trø meg på skuldrene og lempe seg over allikevel. Vi var et supert team, og selv om vi kanskje endte midt på tabellen ifht hvem som vant – sa han etter hvert hinder “vi var jaggu best her også”.

(Bildet lånt fra trolljegerprøven sine sider, tatt av: Svein Erik Fylkesnes)

13480414_10157150803635220_744531502_n

Vi vant kanskje ikke løpet tidsmessig (kom i mål på 1:23, vinneren kom i mål på 48 minutt). Men at vi vant ha-det-gøy-mens-du-deltar-prisen, DET tror jeg faktisk at vi gjorde! Vi brukte også endel ekstra minutter på å hjelpe mange andre trolljegere underveis – en bit av sjarmen med sånne eventer det der! Henning hjalp sånn ca alle, så stod han der igjen til slutt endel ganger å måtte vente på nye grupper folk som kunne komme å hjelpe han. Hehe.

13480097_10157150803600220_214329750_n

Alt i alt var løpet helt toppers! Det var LITT lite varierte hinder ifht hva min indre “ingen-utfordring-er-forstor”dronning kunne tenkt seg, men de hindrene som var digga jeg i hel!

Vi klarte forresten alle hindre uten straff, og så og si uten problem. Dvs, hvis vi ikke nevner hyperventileringsshowet jeg hadde etter svømming under stilas…. ooog høydeskrekken som skreik i meg når Henning ba meg hoppe ned og han skulle ta i mot meg fra noe høge greier en gang – der jeg var sikker på at alle beina i kroppen hans kom til å knekke dersom jeg hoppa fra de ekstreme høydene der. Jeg vet ikke hvor høgt det kan ha vært, 2 meter eller noe – men det føltes ut som MIIINST 20!

13492924_10157150803550220_803819832_n

Til slutt vil jeg takke min egen superfotograf for anledningen, min sister-from-another-mister: Aina Storm (bildet over).

Henning Aarekol har jeg vel smugtakka gjennom hele innlegget, men jeg kan alltids takke han en gang til. En skikkelig gledesspreder, som rocka tightsdebuten sin så til de grader!

 

Vil du lese mer sprekfisfanterier må du gjerne følge oss videre her:
sprekfisenes instagram,
vår (tryingourbest) daglig oppdaterte Facebook,
eller sprekfisenes private snapchater (@cecstorm/@martelli) for mest mulig behind the scenes

<3


PSPSPS: Synes du trolljegerprøven virka like konge som den er (den er om mulig enda mer konge på ekte en mulig å formidle via en koselig rosatreningsblogg)? Trolljegerprøven arrangeres igjen allerede 17 september i Bergen! Meld deg på her om du tør 😉

 

Det er i motbakke det går oppover

Endelig har jeg hatt motivasjon, lyst og vært gira på å dra på løpetur. Helt uten å ha et løp i vente eller ha noe press på lengde eller tid (som jeg stort sett aldri setter meg på løpeturer uansett).

Etter en uke med (nok en gang) mange planer, har jeg ikke fått skvist inn en treningsøkt. Det klarer man om man vil – jeg har vel ikke villet nok. Det er helt greit. Jeg går ikke i kjelleren av at pulsklokka ber meg om å trene oftere for å nå målet mitt (målet har forøvrig klokka satt helt selv – basert på vekt og høyde, lol), eller at jeg har dratt på fest i stedet for å trene. Jeg har fylt dagene med aktiviteter som har gjort meg lykkelig, og det er nettopp det jeg er omdagen; lykkelig.

13461209_10153574936676512_1557524001_o

I morges kjente jeg likevel at det var dagen for en lengre tur. Ikke to-runder-rundt-Voldsløkka-tur. Jeg ville til Maridalsvannet, som ligger 4,5 km fra leiligheten min. Uten å nøle ble treningsklær det første jeg kledde meg i (større sannsynlighet for å ikke backe ut etter at man er påkledd), og etter et par timer surring i leiligheten dro jeg avgårde.

13461080_10153574934641512_846184155_o

Etterhvert opplevde jeg noe av det nærmeste Runners High jeg har vært det siste året. Beina fløt under meg, og jeg følte jeg kunne løpe i en evighet. Til tross for at det gikk straka vegen oppover. Musikken var helt optimal – og jeg virkelig koste meg.

13493239_10153574934626512_975224916_o

Takk og lov, så går det alltid nedover etter en oppoverbakke 😉 

Det er på sånne turer jeg er glad jeg lytter til kroppen. Jeg hadde ingen planer om å dra på løpetur i dag, men kroppen ga beskjed om at det var dagen for det. Sånn er det ikke alltid – og da skal man heller ikke ha dårlig samvittighet for å lytte til kroppen sin. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har bestemt meg for å løpe til Maridalsvannet, og så har jeg snudd halvveis.

Sånn for å ikke virke som om jeg er blitt løpegal igjen, så skal det understrekes at jeg er spent på hvordan den neste uka blir i forhold til trening. En god strategi er vel å ha lave forventninger, og så er alt bedre enn ingenting 😉

Nå skal jeg snart gjøre meg klar for sommerfest. Sånn for å understreke at jeg fortsetter å fylle dagene med det jeg har lyst til 😉

13410380_10153574934621512_107651597_o

Ha en fin lørdagskveld da, dere 🙂

PS: FØLG oss på instagramFacebook eller snapchat (@cecstorm/@martelli) da vel 😀 

 

 

Skadefiser med LITT for god samvittighet

Sprekfisene deltok på the beast sist helg, for å lese mer om det kan dere gå inn her.

Skjermbilde 2016-06-16 kl. 21.45.13

Hva da sliten likosm? Ikke løye samvittighetslageret er fylt opp når vi ser på energienivået på bildet over her. Makan til god samvittighet altså, skikkelig overfylt lager har jeg hatt, seriøst lzm! Nå kan jeg bare snakke for mæ-sjæl, men jeg har hatt imponerende NULL treningsøkter siden den heroiske innsatsen min på lørdag.

Sånn etter hva jeg kunne tenkt meg å prestert i løpet av uka for å prestere best mulig til helga (jeg skal nemmelig delta på trolljegerprøven i Sandnes på lørdag), hadde det vært toppers med en bakkeløpsøkt mandag/tirsdag, og noen koseøkter på fleksibilitet og slik, i kombo med rolig jogg kanskje vært en god oppkjøring. Vel, jeg hadde lyst å trene før jobb mandag og onsdag. Plutselig gikk klokka, mens jeg låg chillende i senga mi med alt for god samvittighet og spilte mine favorittspill på mobilen: candycrush og peak.

Skjermbilde 2016-06-16 kl. 21.46.59

Så IDAG, hadde jeg bestemt meg. I dag skulle jeg trene. I alle fall litt.

Det som skjedde da, var at det dukka opp en ryggskade helt uten forvarsel. Helt utav det blå. Den var ikke engang keen på å gi meg noen forståelse av hvor den kom fra. Jeg hadde trossalt ikke trent/vært i bevegelse på 5 dager, så litt rart var det.

Jeg vet ikke hva det er, eller hvor den kommer fra. Satser på kiropraktoren jeg stikker å hilser på i morgen tryller den vekk. Jeg samler ikke på ryggskader akkurat. Slapp uansett av, den skal ikke få æren av å fjerne meg fra deltagergjengen til trolljegerne. Promise.

Apropo skadefiser tenkte jeg å slenge med et lite skrytebilde av hvor mange blåveiser det går an å få etter hinderløp.

Skjermbilde 2016-06-16 kl. 21.30.39

Marte tok en for laget tror jeg. For jeg kan ikke skryte av meg halvparten så mye blåfarge som hun satt igjen med etter lørdag. Hun ser helt RÅ ut da! Et skikkelig beast 😉 Jeg prøver igjen på lørdag jeg!

Hi ho, lets go!

Jeg har heldigvis en dag til tilgode med god samvittighet i morgen. Så ingen trening da heller. Så lørdag testes teorien om en uke med absolutt NULL komma niks trening er oppskriften til oppkjøring på et hinderløp. I think yes. Eller, sprekfismessig funker det i alle fall helt konge!

PS: FØLG oss på instagramFacebook eller snapchat (@cecstorm/@martelli) da vel <3

– Cecci

 

5 sporty ting å ha på bucketlista si!

1. Besøke alle de turistifiserte fjelltoppene i Norge.

Dette punktet gir deg både spektakulære skrytebilder på instagram, og opplevelser for livet! Obligatoriske fjelltopper i denne sammenheng: preikestolen, kjeragbolten, trolltunga, besseggen, galdhøpiggen og endel snaddertopper i Nord-Norge!

11753825_10155939531825220_495712917_n


2. Vær ei fjellgeit i det store utland!

Sånn fra mitt eget skrytete ståsted vil jeg anbefale ENDA mer spektakulære fjellturer i det store utland. Kilimanjaro er en topp alle har hørt om, men som faktisk er akkurat krevende nok til at alle kommer seg opp dit med den rette innstillingen (og en god dose flaks når høydesyketendensene ble delt ut – helt tilfeldig om det blir deg eller naboen som bryter pga det serru). Macchu Pichu har jeg ikke vært, men jeg har bestemt meg for å engang kunne skryte av den toppen der også!

423578_10151290475655220_1820020312_n 179775_10151811320495220_232074500_n-2

 

3. Hopp i strikk, fallskjerm, tandem, eller paraglide!

Eller enda bedre, gjør alle de tingene der? Det sportykicket du får av det der dingsebumsene der er noe helt unikt! Nå har jeg personlig kun gjort første nevnte ting (hoppa i strikk), men bucketlista mi inneholder resterende skrytedingser også. Gleder meg! 

image

 

4. Løp deg et halvmaraton eller (enda bedre), et helmaraton!

Tenker du at det høres helt grusomt ut? At det er ALT for mange kilometer, og du klarer det aaaaaldri? Vel, det tenkte jeg også før jeg plutselig stod på startstreken første gang. Jeg var vel en typisk 5 km person. I oppkjøringen ble jeg en 10 km person. Etter halvmaratonet, ble jeg etterhvert en 42 kilometer person. Neida, det har kun skjedd en gang i livet – og aldri mer. MEN, jeg diggerdiggerdigger at jeg har gjort det!

1793122-8-1396799597426

 

5. Reis på treningscruise

Eventuelt gjør slik vi gjor det; reis på vanlig pensjonistcruise – og omgjør det til treningscruise! Da har du en luksusbåt som spanderer mat i alle fasonger til deg døgnet rundt, men så sørger du selv for at spinninga-går-i-vinninga av å løpe fra deg noen av de kaloriene i alle superbyene du ankommer. Halvmaraton langs promonaden i palma f.eks, helt nydelig! Eller joggetur fra colosseum til fontenen og rundtomkring på karetet i italia der. En opplevelse å ha på stumpen, just saying! For ikke å snakke om hvor sporty skrytebildene på instagram ser ut i ettertid da gitt;-)

1793122-11-1392798923481.jpg

Likte du dette innlegget? Gi oss gjerne en kommentar på facebook, så er det mer der det kommer fra;-) Facebooksiden vår finner du her: facebook, mens du er i gang blir vi superglad om du følger med oss på instagram også:  instagram, eller snapchat da (@cecstorm/@martelli) <3

 

Slik gikk det da sprekfisene var med på the beast

I fjor deltok vi for første gang på the beast (på vårt første hinderløp for øvrig) og fikk SKIKKELIG mersmak! Alt om fjorårets deltagelse kan dere lese om HER. Nå har vi gleda oss til neste hinderløp i et år, og i helga gikk startskuddet!

13410663_10157121553900220_1627437070_o

Konseptet var noe endra fra i fjor da i stedet for å ha et armbånd med 3 liv,  hadde vi bare et armbånd. Derfor ble det litt mer vinn-eller-forsvinn tut og kjør denne gang. Nytt for i år var også fast lane / slow lane. Kort fortalt var det at ila de 10 (?) hinderene vi kunne miste armbåndet på (av 40 hinder), var det en vanskelig rute, eller en noe lettere. For oss var de lette variantene mer enn vanskelige nok, og vi valgte slow lane for alle penga. Konseptet ellers var bare å komme gjennom 40 hinder ila 6 km.

13435624_10157121554075220_226356775_n

 

Vi starta det hele med å bane vei gjennom Haugesund hurricanes (amerikansk fotball-lag), før vi gikk dips-walk (en øvelse Ceci grua seg til, men som gikk lett som en plett). Deretter var det å drukne i myr, krabbe i røyr, balansere på stokker, klatre i tau, osv. Noen hinder var enklere enn vi hadde forestilt oss, og andre viste seg å bli hakket vanskeligere.

13410719_10157121554035220_1033260841_o

  

13436040_10157121489555220_889879480_n

Hinder som vi klarte greit var f.eks: klatring i dekk, atlaskuler, destroyer, weaver, tarzantauene, osv.

Hinderet som stjal armbåndet vårt var den berømte tauen over vannet vi skulle sile oss bortover. Marte kom ca dobbelt så langt som Cecilie, men var fortsatt bare halvveis av halvveis til å klare målet. Etter det var vi litt demotiverte til neste klatre hinder som var å klatre i tau opp et stillas, og ned igjen på andre siden. Det hinderet valgte vi straffen på – enkelt valg for smågrettne sprekfiser som mista båndet (som vi igrunn på forhånd egentlig var full klar over at kom til å forsvinne ila løypa). Uttrykket til  Marte her sier vel sitt:

13446167_10157121553985220_859815795_o13405198_10157121553965220_907889235_o13461181_10157121553995220_923245758_o 13446302_10157121553915220_274475544_o

Vått og kaldt. Men kjekt! Hinder som å svømme over / under pinner i vann gikk igrunn veldig greit. Vi måtte bare gjøre det liksom. Isbading også, gikk på automat. Vi måtte jo ned i den hersens konteineren med isbiter for å komme oss videre. At vi hakka tenner og søyt høylytt, det gjorde vi. Men sammenligna med blåveis hinderet – gikk de tingene der som en lek.

Blåveis hinderet er forresten tau-over-vann hinderet vi røyk på. Marte sine føtter ser helt crazybananas ut. Kanskje hun vil skryte av de på bloggen her senere en dag.

Slenger med litt flere bilder for gøy under her:

13453480_10157121554045220_952205815_o

13453497_10157121489050220_406388891_o 13460726_10157121554020220_641425920_o 13461250_10157121554000220_500026624_o

Team United joggers – vi er stolte av dere! Jona (helt til venstre i bildet under kom i mål på 1,24 – maskin!). Marthemor i midten løp også nesten hele løypa alene, uten hjelp fra andre. Dødbra! Marianne Nervik (mellom Jona og Marthe på bildet under) sa selv at hun aldri hadde turt å meldt seg på selv om hun ikke hadde vunnet konkurransen på fisene sin blogg. Hun rocka! Vi er imponert over dere alle mann! (Også Bente Bjorland, Silje Marie Thunold og Kåre Andre Skrunes – ikke med på bildet – var noen råtasser!)
Vi var 8 stk som stilte fra start under teamnavnet: United joggers. En formidabel innsats av alle mann! Vi er SÅ imponerte!!

p

Nå er det bare å glede seg til neste år! Eller for Cecilie sin del, neste helg (da hun skal delta på trolljegerprøven i Sandnes) 😀 Hey hvor det går!

 

PS: FØLG oss på instagram, Facebook eller snapchat (@cecstorm/@martelli) da vel <3

Marte og Cecilie

 

There is a new Cecili(a)e in town

På mandag var jeg på trolljegertrening (les mer om det: her). I den forbindelse prøvde jeg lokke med meg gud og hver mann for å slippe å bli most der alene. En av de jeg prøvde å drasse med meg var min kollega, Jan. Jeg fikk til svar at han ikke kunne, da han skulle på boksetrening. Fair enough? Sånn egentlig. Men så tøffa han seg med å skrive at “boksing er tøffere?”. Noe jeg såklart tøffa meg tilbake med å svare “not even close“.

Ettersom janbanan vet sånn halvveis hva han driver med. Eller, han har i alle fall skrytt på seg noen NM medaljer og den slags dupeditter – bestemte han seg jaggu for å vise meg hvor feil det går an å ta. Ooooog, ettersom jeg skryter på meg å ikke være pysete. Så stod jeg der da. I dag morgens. Inni bokseringen. Med en gammel NMvinner i boksing. Lovende?

13384930_10157104943545220_2043361854_n

Første del av treningen gikk på teknikk. Høyrehånden skulle være guard, og høyrefoten skulle stå bak. “Nei, ikke rett bak, litt til høyre, i balanse, ikke stikk rompa ut, få dårligere holdning – der ja“. Jeg hadde en tendens til å legge inn en søt liten svai i ryggen, stikke rompa ut, og leke ballerina helt i ubalanse. Det var feil da, fikk jeg beskjed om. Via å bli puncha i trynet. Jeg lærte fort, for å si det slik.

13434118_10157104942760220_486606810_n

Vi var på oxygym i Sandnes, dødskult senter! Vi fikk hele bokseavdelingen for oss selv. Det kaaaaaaan tenkes at det var fordi alle andre tok til etterettning den osende stanken fra boksehandskene vi brukte (helt seriøst jeg stinker svett hest enda liksom). Sånn tatt litt ut av sammenheng – eller inn i sammenheng igjen ved at jeg nevnte senteret – så kan jeg nevne at de hadde sånn tau festa fra taket der. Så da fikk jeg testa om jeg er klar til å klatre opp slike på lørdag (på the beast), vel, jeg er ikke klar da for å si det slik. Det blir strafferunder på meg, sånn ca 110 % sikker på det. Jeg klarte det ikke i fjor. Og det ser jaggu ikke ut til at null-øving-planen min om å plutselig klare det i år virka allikevel.

13407706_10157104944190220_2130133606_n

Etterpå hoppa vi litt tau. Der han kunne brilliere litt og le av bompinga mi. Jeg for min del synes jeg er like søt nå, som jeg var når jeg var liten. Det både ser ut, og er nok også, dobbelt så tongt og klumsete som det greiene han holdt på med. Han såg ut som en liten jente på 10-12 år der han spratt avgårde – det sier vel sitt når han er egentlig er mer en bamse på 100. På trolljegerprøven kaller laget hans seg for “skogens komle”, jeg tar stopper meg selv der (but you got what eg meinte, right?).

13434101_10157104942990220_922808766_n

Det hardeste ila økta var helt klart “3 minuttere”.

Da skulle jeg gjøre disse 5 tingene så effektivt som mulig (på den slå på dingensen) ila 3 minutter: slå så hardt jeg kunne, slå så raskt jeg kunne, slå vanlig, løpe en lengde, eller ta stjernehopp. Superhardt, og selv om han skreik meg passelig spyttete og ekkelt i trynet ila de 4 x 3 minuttene, juksa jeg nok alt jeg kunne etter å ha skjønt det ikke bare ble med en runde på det der. Jeg laga meg en digg deal da, med at jeg fikk pushe han 3 minutter med samme øvelser til slutt. Det var kjekt. Jeg spytta og kjefta og sto på jeg også, og lærte vel sånn ca hva “harde slag” egentlig betydde. Tror ikke helt det ligner på de pyseklaskene jeg holdt på med.

13393145_10157104942845220_913958959_n

Til slutt hadde han gledet seg til å møte meg i ringen. Da skulle han gi meg en knock out sa han. Jeg bestemte meg ganske kjapt for at nå var jeg for sliten til den slags farligheter, så da var det på tide å dra hjem. Ikke den dummeste avgjørelsen jeg har tatt det der tror jeg.

Apropo overskriften på innlegget klarte jeg ikke å dy meg. Når jeg først er på boksing, og heter Cecilie – kommer jeg ikke unna ordspill med Cecilia Brækhus her self. Kul dame altså. Tror ikke heeeeeeelt jeg er på hennes nivå enda. Ikke helt. Nesten kanskje? 😉 En trening og to til, så er jeg der!

 

  Følg gjerne sprekfisene videre på våre andre kanaler:
Snap: martelli / cecstorm
Instagram: sprekfisene
Facebook: sprekfisene