The beast 2017 er ON FIRE (..og vi deler ut 2 gratisbilletter til løpet 2017!)

Vi skrev for en måneds tid siden om vår opplevelse av the beast 2016, vil du lese alt om det kan du gå inn: her.

PS: Vi deler ut 2 gratisbilletter lenger nede i innlegget.

p

Er det et hinderløp du ikke vil gå glipp av 2017, så er det dette! The beast er et RÅKULT hinderløp som arrangeres i Skudneshavn på Karmøy (der fisene kommer fra), som i år har fått en helt ENORM medfart! Det er 1 år og 1 mnd til løpet går av stabelen (den 19.august.2017), og allerede er halvparten av de ledige plassene tatt! Det er helt ellevilt! Vi er tydeligvis ikke alene om å DIGGE the beast konseptet, og har derfor såklart også slengt oss på trenden om å melde oss på løp – over ETT ÅR i forveien!

For et lite innblikk i hva the beast går ut på, og hvorfor det tar helt av kan dere ta en titt på denne videoen:


PS: Vi deler ut 2 gratisbilletter lenger nede i innlegget.

 

VIL DU VÆRE MED PÅ THE BEAST 2017?

Alt du trenger å gjøre for å vinne deg og en venn gratisbilletter er å skrive at du vil vinne på bildet fra The Beast vi akkurat har lagt ut på sprekfisenes instagramkonto og tagge den du vil ha med! Følg gjerne sprekfisene og thebeastocr på instagram også 😉  Vinner trekkes på mandag (25/7).

Heia heia! Vi sees på startstreken da dere!

DEL gjerne innlegget på facebook dersom du kjenner noen du synes bør ta utfordringen 😉


PS: Følg gjerne sprekfisene på snapchat: cecstorm/martelli, eller stikk inn og like facebooksiden vår: sprekfisene.no, og ja: mens jeg har dere her i lokke-dere-til-å-følge-oss-humør: instagrammen vår er også ganske kjekk. Check it out: sprekfisene på insta.

 

Vi er BACK

Okei, dere lurte kanskje på hvor vi ble av? Mista vi toget til Sarajevo, eller flyet hjem til skjønne-gode-Oslo? Eller klarte vi mirakelet å dure på gjennom interrail (NTO2016) uten å miste et eneste tog, buss, fly, whatsoever?

Nå skal dere høre! Fisene og venninneCec kom seg trygt hjem alle sammen! Sykt, men sant! Vi trengte bare noen dager på å lande (så bloggen har fått fri noen dager, sorryborry).

… Mandag kl 00.45 var vi i hus. Og dere kan TRO hvor deilig det var å ligge i egen seng igjen (eller for frøken Storm, ble det jo Martemor sin seng – men poteto potato!). Siste dagene har vi brukt til å spise opp taxfreesnop, kjøpe norsk sårt savnet smågodt, spise taco og bestille mest mulig sushi! Norge altså <3

Før jeg gir meg, vil jeg bare ta dere med en kjappis til Sarajevo.

 

13690846_10157269719160220_5618425471559107079_n

13692538_10157269719325220_4953078522593537783_n

13754558_10157269719205220_3309304333359384180_n

13754561_10157269719580220_751204631504222_n

Det var i denne byen turistene i oss kom frem. Vi bestilte taxi fra bussholdeplassen etter 6 timer i buss – uten mat og drikke, for det hadde vi såklart ikke klart å grabbe med oss i det vi sekkspurta fra båt til buss som vi nådde på sekundet. Når bussen først stoppa valgte den såklart et sted som – Guess what – IKKE tok kort (slik som ingen andre plasser heller har gidda denne turen), og ikke stedet interessert i pengene til gjengen i Kroatia heller. Så da fikk vi bare ha det så godt.

Så. Når vi kom frem. Tok vi den eneste taxien som var tilgjengelig. Den hadde såklart ikke takstameter så han kunne velge pris heeelt selv. Vi hadde på forhånd blitt advart av hostellet vi skulle på, at de doblet prisen. Dere kan tro de sultne og trøtte magene våre brydde seg om det da dere? Vi takka bare halleluja til den første prisen han foreslo, og lempa oss avgårde. Vi kjørte på med samme taktikk på vei til flyplassen. Det var nemmelig ganske billig i Sarajevo, så siden vi regna ut at Marte uansett hadde råd til kvoten sin på taxfree var vi med på alt!

Yes da. I Sarajevo bestemte vi oss for å for første gang ila turen – shoppe. Vi fant et digert kjøpesenter og ramla rumpene våre innom alt fra Bershka, Zara til Nike Store som girlsagirls fikk shoppa seg noe på salg da vet dere. Ikke veldig mye billigere enn Norge, men nok til at vi var enige om at Sarajevosedlene skulle slippe å bli med hjem til landet vårt og få hilse på en eller annen skuff.

Vi var også på Museeum. Det anbefales! Galleri 11/07/95 het det. Ganske utrolig at så mange menneskeliv ble drept, for bare så kort tid siden uten at alt er oppklart enda. Nært, og oppsiktsvekkende historie – som skjedde i vår tid(!) – sykesyke greier. Dette var det tripadvisor sa om galleriet som fikk fisene til å stikke innom: “The first Memorial gallery in Bosnia and Herzegovina – exhibition place aiming to preserve the memory on Srebrenica tragedy and 8372 persons who tragically lost their lives. Through a wide range of multimedia content – images, maps, audio and video materials, the Gallery aims to offer its visitors the documentary and artistic interpretation of the events that took place during July 1995 in Srebrenica“. Google it!

13754635_10157269719250220_2252198598622366702_n

Og når sant skal sies. Vi digger taxfreesnopen vår, og det norske smågodtet. Men det var jaggumeg ikke feil å leite frem gamle treningskunster igjen heller skal jeg si dere! Jeg var den desiderte vinneren av “svette-ut-all-alkoholen” personen på crosstraining på Elixia St.Olav kl 10. i dag morges, DIGGG!

Ha en fin dag så lenge. Vi prækas.
– Cec

PSPSPSPS: Følg oss gjerne på snapchat: cecstorm/martelli, eller stikk inn og like facebooksiden vår: sprekfisene.no, og ja: mens jeg har dere her i lokke-dere-til-å-følge-oss-humør: instagrammen vår er også ganske kjekk. Check it out: sprekfisene på insta.

 

Det Hvar en gang..

Jeg tenkte at jeg likegreit kunne begynne dette innlegget med et ordspill. Jeg kom ikke lenger enn til overskrifta, for hadde jeg fortsatt kjente jeg det hadde blitt for kleint. Så da kjører jeg på. Det Hvar en gang to Cecilier og en Marte på ferie i Hvar. Sånn, der skjønte dere hvorfor jeg tillot meg å skrive en av de største syndebukkene i skrivefeilenes verden. Nok om det, nå må jeg skrive om vårt besøk i Hvar.

image

 

Det startet med at vi tok båt om natta. Turen til Hvar tok oss vel omlag 20 timer (selve båtturen hadde mer enn 10 av disse). Uansett. Gladfisene planla hiv o hoy, med matfestival med noen bobler til ombord. Helt til de informerte oss der vi stod med spagettien i hånda om at det 1) ikke gikk an å veksle, 2) ikke gikk an å bruke visakort, eller noen kort whatsoever, og 3) det var såklart ingen muligheter for å ta ut noenting som helst. Dette resulterte i vår smiskedebut (les: tigging), ila Hvar – viste det seg at det skulle ikke bli siste gang (men det kommer vi tilbake til).

image

I Hvar spanderte vi to dager på en strand som kalles hulahula beach, som er perfekt for vikinger som oss som digga og ligge langs sjøkysten hele dagen og få krukker med paraplyer og eventyr oppi med lange sugerør som gir perfekte snapchatbilder! Dagsfylla tenkte vi, det er noe for oss. Når kvelden kom så kom vi på at også kveldsfylla er noe vi er ganske gode på, så da ble det hurramegrundt hele døgnet plutselig (vi er elendige forbilder på tur, ingen trening og tusen bobler. Men er vi på ferie, så er vi på ferie, eller hva?).

image image

Den ene kvelden tok vi en nattbåttaxidingsebums ut til carpe diem beach. Det var stor ståhei, og masse folk. Så mye folk at vi måtte overbevise oss om at vi måtte inn på VIPen, så da bare gikk vi inn dit. Etter dagsfylla, var disse dårlige forbildene som hadde troa på at de kunne drikke døgnet rundt ganske slitne. De fant vel fort ut at det de neste dagene helst skulle holde seg til de der kokosnøttene med sugerør på stranda, for så teste ut hvordan det derent der med søvn kjentes ut på kveldstid.

image

image

Den ene dagen spanderte Hvar på oss lyn og torden. Så da måtte det trøstedrikkes litt med noen nordmenn som fant oss. Utover det var vi flinke mamma, slapp av. Vi var forresten flinke den dagen også, i seng til kl 1-2ellernoe, ikke så kriseværst det der.

Høydaren fra Hvar var dagen vi bestemte oss for å pigge ned på kaien og bare ta den første taxibåten som skulle til soleseg-tamassefinebilder-strand. Når vi ankommer solsengene blir vi møtt av det største “nudists welcome here since 1984” skiltet jeg har sett. Så der var vi fanga på ei øy, blandt snabler og puppelupper i alle retninger – og ikke nok med det, vi fant vel om mulig den minst kameravennelige øya, så ikke ble det noen bilder heller. Det var noen som tok tok den helt ut, og endel som ikke gjorde det. Vi bestemte oss for å omringe oss med mest mulig av den gjengen, fant oss et hjørne og lukka øynene (eller, det er vel mest politisk riktig å si ifht at familien kan finne på å lese bloggen – sannheten er vel at vi var i sjokk og klarte ikke å ikke strirre ned hver eneste galning som faktisk tok av seg trusa(!), sjukt altså).

image

Når vi i går skulle ta ferje fra Hvar til Split kl 13.00 (planlagt slik at dersom det ikke er noen bølger på sjøen når vi bussen akkurat, hvis bølgene dukket opp måtte vi teste ut sekkspurting). For å si det slik, det ble sekkspurting fra en annen verden. Håper det blir en ny gren i OL, for i tilfelle har vi 3 gode norske kandidater right here, just saying.

Men ja. Vi skulle ta ferie kl 13.00. Den var såklart utsolgt, så vi fikk billett til den neste som gikk kl 14.00. Hade forhåndsbestilte buss til Sarajevo, forhåndsbestilte hotell i Sarajevo, og hallsisen daisen lete etter opphold i Split mens det er festival der, kjøpe ny bussbillett, og krysse fingrene for å nå flyet fra Sarajevo og hjem i morgen (les: i dag).

image

Vi bestemte oss igjen for å teste hvor gode tiggeferdighetene våre var blitt, og spurte folk i køen til 13ferja om de var keen på å redde oss, være heltene våre, ta i mot pengene våre, alt i mot å kjede seg langs kaien en ekstra time i Hvar. Alle hadde enten en festival å nå, eller et fly de selv ville rekke. Vi lærte at det der med å gi opp er det ikke vits i, for de 3 siste jentene som kom tuslende, de aller aller siste vi fortalte at vi var desperate til, de ville være heltene våre!

Shit så helter de var også, ikke ville de ha pengene våre heller. En gjeng med kroatiskesedler de bare kunne tatt i grunn, for de tok såklart ikke kort, hadde atm, eller ville veksle på den 10 timer lange turen til Sarajevo heller. Men, vi ankom i hvertfall (hvarfall, ville avslutte med ordspill siden jeg starta så fint med det) Bosnia i gårkveld, sultne som noen gribber, og fikk oss (etter et speeddatingskursiengelskmedservitøren) mat.

I dag skal vi være turister i Bosnia, og så hjem! Det skal bli godt det:-D:-D

Følg siste bit av turen vår på snap: martelli, & cecstorm. På ceccen sin er det frem til ca kl 22.30 videobevis fra vårt gribbbesøk i den uengelskpratende restauranten. Check it out!

 

Fisene på plass i myggbyen

Heller ei i myggbyen Milano hadde vi noen plan på hva vi skulle før vi ankom stedet. Moteby trodde kanskje du? Jajo, vi stilte opp med på moteshow også – men for vår del står helt klart M’en i Milano mest for mygg. Begge disse Milano M’ene kommer vi tilbake til.

image

Vi startet det hele med å ta taxi til hostellet i feil retning. Veldig greit det der, med tanke på at vi nettopp hadde skrapt sammen det vi hadde av sparekonto i Sveits.

Så ankom vi hostellet, alle sammen stilte opp med sitt beste bidrag på klamhetsskalaen! Pipleguri 1-2-3 inn dørene på monte bello, og ble møtt av hverdens (haha, den H’en i verden måtte faktisk få bli med på bloggen. Jeg vrenger av meg ballene jeg ikke har hver gang jeg ser slike skrivefeil ser dere).

image

Anyways. …Verdens hyggeligste portugisiske resepsjonist! Han stilte opp med gratis øl og fortalte at på dette hostellet fikk vi gratis måltider gjennom hele oppholdet! (Vips, så var vi ikke så bitre på taxisjåføren allikevel!)

Vi ble enige om å heie på Portugal for hans skyld før kveldens EMfinale. Etter at ronaldo hadde ignorert Islandspillerene tidligere i EM, var vi noe i stuss på det. Og det var jo egentlig ikke Portugal – Frankrike som spilte – det var jo Ronaldo mot Payet, var det ikke vel? (Og vi digger payetsangen!!) Vi ble allikevel Portugalfans for anledningen, kun fordi resepsjonisten sa vi ble kasta ut av gratismathostellet hvis ikke. Vi gleda oss i heeel til kamp, og satt oss likegreit på en bar på andre jordet (andre siden av vannet til en storskjerm) for å bli spist opp av mygg og ikke få med oss en døyt av kampen. Eller vi såg jo at det var en fotballbane på storskjermen som var blitt til 22tommer på andre siden av vannet, men vi fikk igrunn ikke med oss mye annet enn Ronaldo sitt innhopp som manager på den dingsebumsen der.

Nok om kamp. Over til mygg.

image

Eller nei, først må vi bare trekke frem Knut og Knut som var våre roomies på hostellet for anledningen. Begge var fra Australia på henholdsvis 14 og 40 år (23 og 28), og het egentlig Tom og Mark. Pappen til Mark derimot var norsk, og ønsket egentlig å kalle sønnen Knut – så da fikk han endelig drømmen litt i oppfyllelse der. Ikke at jeg skjønner hvorfor vi ga faren han hans den æren etter å gitt nordmenn rykte for å være: stille, bleike, og prippne. Vi gjorde det til vårt mission of the night å motbevise den teorien der, så nå får nok faren til Knut høre det tenker jeg meg 😉

Så mygg. Den spiste oss levende. Alle dager. Selv om Cecci anskaffa seg et kræsjgult (#moteløve) myggarmbånd for anledningen, var rett og slett vårt prippne/bleike/norske-blod alt for fristende for den italienske drittmyggen! I skrivende stund har vel fisene omlag 50 kompisbitt hver (hun siste Ceci vi reiser med har ETT, urettferdig verden vi lever i ass!).

image

Den første myggkløedagen brukte vi til å chille med et digert basseng i myggbyen. Her solte vi oss, drakk sprudlevann, og lot myggen ha enda mer myggfest på oss! Digg asså<3 Vi benytta også her anledningen til å vise hvor deilige vi er i badehetter. Jepp, you heard oss. Det var også vårt eneste bidrag til shopping i byen og vår eneste mulighet for å ha moteshow! Vi sørga for å glimte til oss oppmerksomheten til de passelig småsneddne lifeguardene langs kanten der. Stille nordmenn det vet du daddyknut 😉

image

I går (12/7) var vi turist med liten T. Vi skulle egentlig inn i katedralen og ta så mange bilder vi klarte. Først stakk vi innom en skulptur de kalla for the-finger, og når vi kom tilbake til katedralen var køen blitt ca 10-15 minutter klam, så da såg vi oss fornøyde med noen poseringer utenfor i stedet mens vi googla den innvendig. Angrer ikke på det.

image

Mens vi stod og tok bilder ble vi også lurt til å holde rotter. Eller egentlig var det duer, men når vi tenkte oss om de ti sekundene etter jungeldyrethugo kasta frø i hendene mine, kom vi på at de var omlag like ekle som rotter de der også. Det ble en kjekk snapstory da i det minste, da får det heller være greit!

Nå har vi reist i nesten 20 timer, og ankommer straks Hvar her i Kroatia. Mer om det senere 😀 Untill then følg oss behind the scenes på snap: cecstorm og martelli. Jadda 😉

 

La oss ta dere med til Eventyrland

Etter at vi, som nevnt, hadde omtrent blakka oss for å reise til Zermatt, var vi veldig spente på om dette var verdt pengene (vi snakker ca 2000 kr per pers for å bare dra opp og ned dit). Vi var iallefall fort enige om oppholdet der ble en rehab; null alkohol, minimalt med mat og rolige dager. Kall det en detoxtur.


image

Etter å ha droppa hest- og kjerretaxi og minibusstaxi (som vi ikke gidda å spørre om prisen på engang) var vi gjerrigknarkene som spaserte den kilometeren fra stasjonen til Hostellet. “Workout of the day” tenkte vi der vi hata livet litt i 25 grader (som på forhånd var meldt til å være rundt 12, som betydde at vi hadde langbukser på oss) gatelangs i Zermatt. Takk og lov kunne vi imponeres av denne eventyrbyen. Altså; det var som å komme til en miniatyrlandsby. Noe mer sjarmerende hadde vi aldri sett.

image

Noen plan for Zermatt / Matterhorn hadde vi selvfølgelig ikke, iallefall ikke når de togene opp til utkikkspunktene vi hadde tenkt å dra til skulle koste det samme som en treretters hjemme i Norge. Vi labba derfor avgårde på måfå, helt til vi fant et sted som hadde mat på menyen til under 200 kroner. Det var dog bare en skive med ost og tomat; men vi tok det. Med på kjøpet fikk vi også noen tips og triks av servitøren om hvor vi kunne gå for å få gode bilder.

image

De rådene leda oss til at Matterhorn forsvant mer og mer bak en grønn vegg (eller fjell som det kanskje var), og vi ble smålig fortvila. Plutselig var vi liksom i gang med Workout of the day part 2, og lurte på om vi skulle ha påspandert oss dette spinnville toget likevel #fail. Men som alt annet på denne turen, så skulle det også åpenbare seg en løsning etter å ha gått i en times tid; gondolbane!!! Litt billigere enn toget, og vi påspanderte oss dette. Vel verdt både pengene for gondolen OG pengene fra Geneve til Zermatt!! Helt vill utsikt og vi fant en liten topp for perfekte poseringer.

image image

image image

Så etter en fotoshoot hvor vi tok fler bilder enn vi har tatt totalt på hele turen takka vi for oss og tok omtrent siste gondolbane ned igjen. Når vi _egentlig_ skulle gått av midt i fjellheimen (hvor vi gikk på), fant vi ut at det var en god ide å heller bare sitte på helt ned til byen. Der kom vi såklart ikke ut igjen med de snikete billettene våre, men myke som vi var etter å ha trent og posert i hytt og pine smatt vi over eller under bommen lett som en plett #winning.

image

Etter turen var vi så slitne etter å ha bevegd oss mer enn den siste uka tilsammen at vi sovna alle tre. Så på kvelden en gang kom vi på at det eneste vi hadde spist hele dagen var disse skivene, og vi kunne trossalt ikke sulte ihjel selvom prisene ønsker det. Det ble derfor turens første (og sykt digge) burger på kvelden (til den nette sum av 250 kr per pers).

Vi skjønte at vi bare måtte komme oss fort som bare det bort fra dette landet i dag tidlig, sånn for å ikke trene for mye og spise for lite i altfor lang tid. Vi kasta derfor i oss den gratis frokosten Hostellet tilbydde og kasta oss videre på togreisen til Milano! Det ble en litt spennende affære pga forsinkelser og overganger – men etter rehaben i Zermatt klarte vi å løpe med de altfor tunge sekkene våre fra den ene stasjonen til den andre, og ting går igjen på skinner for #NTO (Never too old).

image

Vi konkluderer derfor med at Zermatt var verdt turen, for makan til likes og bilder vi fikk oppsamla der er nok uendelig.

Vi snappes, instas og blogges fra Milano! Legg til martelli, cecstorm og ceciliesf for å være med på mer moro.

 

Hade luksusfellen, hey eventyrland

Direkte oversatt: Hade Genève, hei Zermatt.

image

I Genève gikk mesteparten av tiden til å valse mest mulig rundt for å prøve å lure folk til å tro at vi ikke var så fattige som vi følte oss. Neida, såklart har vi råd til 300kroner pr salathode – det er ikke det – vi bare ville heller valse rundt som noen sultne hunder rundt i byen på jakt etter den billigste brødskiva.

Det endte med at vi satt oss ned på en cafe med hvite duker midt i byen. Vi tenkte den var perfekt for oss. Ikke bare satt den mest levende Christian Grey vi noen gang har sett like ved oss. Men vi fant sandwich til bare 200kr! Når vi derimot hadde satt oss ned og ønsket oss “brunch”‘menyen cafern hadde utstilt ved inngangen: ja da fikk vi Såklart beskjed om at det stod med rød skrift i hjørnet – at den menyen der kun deltes ut på søndager. Vår type flaks det der.

Da var det bare å fri på snap til #mammasendmerpenger. Alternativ 1) var at mammaen følte på presset til at deres døtre på nærmere 30 Såklart trengte vippsehjelp til de fult fortjente salathodene vi kjøpte til 300spenn. Alternativ 2) var å melde oss på luksusfellen vår vi kommer hjem. Så nå skal vi på TV da dere, det blir stas! Neida, vi har heldigvis verdens snilleste og godeste mødre. Pheu!

image

Vi har jo smakt alkoholen i alle land vi har besøkt til nå. Men siden det ikke egner seg med for mye av den slags verken på sosiale medier, eller for fattige lommebøker: så var parklivet i Geneve det vi såg mest til. Det var digg det altså. Rakk faktisk å bli ganske solbrente og gode på to dager også! Ikke feil. Vi vurderte aldri å låne noen av de snikete paraplyasiaterene sine dingsebumser for å holde oss bleike, for å si det slik.

image

En høydare i Geneve var helt klart Tyskland – Frankrike. Marte og Fjellhøy holdt med Je t’aimerene mens frøken Storm var mer på ich liebe dich stadiet. Hun lurte seg selv til å tro at siden hun har sett EN kamp i Tyskland, så kjente hun nesten alle spillerene på laget – så det var av solidaritetsårsaker det der. Logisk sant? Ikke bare det, men hun er med på en “vi tipper EMresultatene” gruppe på haugalandet. Hun er i ferd med å komme på en knusende sisteplass der, men sånn er vel karmaen når man skryter på seg å kjenne et helt halvt tysk landslag hun ikke kan navnet på en eneste spiller på. Utenom Oliver Kahn da. Vet ikke helt hvorfor jeg husker han stuten der.

Byen stod på hodet etter Frankrike vant. Da vi havnet med en bablepetter på toget til Zermatt dagen etterpå forstod vi at det kanskje handlet om at vi kun var 2 km fra grensen til Frankrike. Han fortalte at han pleide jogge over grensen og kjøpe salathoder der om morgenen til halv pris av luksusfellenpris. Synd vi ikke fant ut det hakket før. Da hadde vi kanskje sluppet og syte oss av gårde hele veien til Zermatt for å ha spandert 1000kr hver på toget opp til eventyrland her. Mer om det kommer senere!!

image

Følg oss gjerne behind the scenes på turen via snap: cecstorm / martelli 

En høydare fra Genevesnappen var forresten da en som skrøyt på seg å være kunstner kom lempende inn foran oss og begynte å skisse føttene til frøken Storm, og spå i hendene til hele gjengen. Han tippet etter beste evne, så nå vet vi det at: vi liker å reise, vi er ikke ambisiøse, vi får lange liv og ja… som sikkert bloggen indikerer her: Cecilie liker ikke stikke seg frem/ holde taler og den slags. Så da vet vi det. Takk spåmann, setter veldig stor pris på om du sletter bildene du tok av fotballturnering føttene mine med den gamle Nokia 3310en din 😉

image
 

God samvittighet på tur?

I går skulle de fine jentene jeg reiser med for andre dag på rad: shoppe, og finne manikyr/pedikyr – noe som ble litt vel mange dager på rad med jenteaktiviteter for frøken storm.

Ikke bare det. Jeg tror jentene mine er lei av at jeg syter over buksene jeg kriger for å få knappene igjen på, og at jeg nevner at jeg heller burde spist salat hver gang jeg spiser hamburger. Neida, noe morsom hamburger i Hamburg snap skulle ikke frøken.Storm ha noe av, for hun synes nemmelig buksene kriger litt for mye med valkene om dagen – så valget sto mellom å spise salat resten av turen – eller gå på trening.

image

Så plutselig var jeg på trening da, i Hamburg. Også her stod jeg overfor noen helsikkens valg. Skulle jeg skryte av å være norsk treningsblogger, som later som hun trener gratis overalt i Norge? Eller skulle jeg betale for å trene slik som alle andre uidiotiske folk der ute driver med. Jeg gikk for alternativ nr tre) late som jeg besøkte byen så ofte at jeg vurderte begynne å trene på dette senteret fast! Vips, slapp jeg å havne i klein wannabe treningskjendis som ingen har hørt om kategorien, og ei heller trengte lommeboka klikke på meg for at jeg ikke bare tok meg en joggetur ute.

Så etter en grundig omvisning, og alt for mange overinteresserte spørsmål der inne (til at jeg bare skulle en svipptur innom og fikse meg litt god samvittighet) – begynte treningen da.

image

Jeg hadde planer om SKIKKELIG god samvittighet, her skulle det gjøres opp for det faktum at vann ble til vin hele uken som var. Det faktum om at jeg faktisk har drukket som en helt, tok jeg heller ikke med i beregningene når jeg skulle kjøre godsamvittighetsøkta mi. Skulle jeg få god samvittighet, måtte jeg jo trene haaardt, no time for hensyn til alkoholkropp da altså.

image

Økten jeg kjørte var:
3 runder med 5 stk intervaller på mølle. Jeg hadde stigningen på hele 1.0, og farten som jeg i hodet mitt skulle være på 16 – ble første runde 15,5 – andre runde 15,0 – og siste runde 14,5. Intervallene varte 45 sekunder hver, med 15 sekunds avhopp.

Deretter spaserte jeg ned til frivektsavdelingen. Det var nok en grunn til at omvisningen ikke inneholdt så alt for mange sekunder fra det området der, for der både såg det ut/og hørtes det ut – som at hele gjengen gikk på hesteboler. Det stoppa dog ikke meg fra å lempe 100 kilo av en stang jeg fant, og putte mine faste 10 kg på hver side isteden. Så kjørte jeg 2 runder (som egentlig skulle vært 3 etter planen), med 7-heaven.

7heaven, også kalt 7hell er en knebøy variant der du tar 28 knebøy i ett. 7 stk vanlige, 7 stk super rolige, 7 stk nede (ikke lov å komme helt opp mellom hver), og 7 stk oppe. Låra mine er ikke venner med meg i dag for å si det slik! Ikke var de glad for at jeg hadde valgt den øverste senga på hostellkøysenga heller. Men men, de får leve med det. Så slipper de i alle fall klage på at de bare får salat fremover.

image

Nå skal det fråtses!!

Ps: vi har vært hos hversin tilfeldige, hamburske, usponsede frisør her i det store utland i dag. Resultatet ligger allerede på snap: cecstorm/martelli. Så smækker vi sikkert ut et bilde på Facebook senere også hvis vi finner det for godt. Mye rølp finnes uansett på snappene være, så de anbefales på det sterkeste for dere som mener at dere kan tåle denslags 😉

 

 

Takk for oss, Hamburg

 

Etter at vi ikke var så slitne etter Palmesus likevel, har vi hatt tre dager vi tenkte vi skulle sove masse på til å ikke ha snøring på hva vi skulle bruke tiden på. Vi oppdaga fort at vi bor midt i Ghettoen her i Hamburg, hvor vi snakke Casinoer, sex-shops, sex-teater og sex-movies samt dopselging i gatene. Heldigvis ikke mange kvartalene unna lå sentrum, så vi har holdt oss unna det nærområdet hadde å tilby 😉

imageimage

Vi var bombesikre på at så snart vi var kommet utenfor Norges landegrenser skulle temperaturene ligge langt over 20 grader og det skulle være strålende sol. Det visste nok ikke Hamburg, for byen har gitt oss masse regn, litt sol, litt skyer og enda mer regn. I monstersekkene våre hadde vi såklart ikke med noe særlig varme klær, så det har blitt litt shopping (som har resultert i en enda større kamp mot glidelåsen på sekkene).

imageimage

Martyparty har jo litt erfaring med å bo på hostell, men trengte litt tid på å bli varm i trøya ift det å bli kjent med andre på Hostellet. Vi tre jentene har det jo igrunn ganske hysterisk morsomt på egenhånd, men når noen står og spiller Fusball i fellesområdet var vi ikke sene med å spørre om å hjelpe til. Det endte med våre første interrailvennskap; Isaac og Georgie fra Ohio på 22 og 23 år. Vi kon også tilslutt i snakk med de fem (!!) andre vi deler rom med; som anbefalte oss å dra til Hamburgs svar på Red Light District. Vi trodde jo egentlig det var der vi bodde, men de har et område til her som er en blanding av Las Vegas og Red Light District. Så i går dro vi med oss våre amerikanske venner til karaokebaren der, og hjelpe meg. Om vi ikke hadde forventninger til Hamburg når vi kom, så kan vi absolutt si at en karaokekveld gjorde opp for hele oppholdet.

imageimage

Så utenom Red Light District (som igrunn ikke minna altfor mye om stedet i Amsterdam) og Karaokebar har vi fått testa ut litt lokalmat (pølser og en pølseskivesak – hallo flere valker på magen), lokaløl (øl blanda med sprite har blitt en favoritt), shoppinga (hadebra penger og vennskap til sekkene våre), treningssenter (for Cecilie iallefall – eget innlegg om det kommer) og ikkeminst hostellsengene. I tillegg satte vi oss på en sånn Sightseeingbuss, men det fant vi fort ut var 90 minutter vi kunne brukt på noe annet.

image

Ellers er stemningen virkelig på topp, og i dag er vi hos frisøren alle tre for å fjonge oss opp for restene av Europa. Vi har prøvd å kommunisere hvordan vi skal ha det på litt engelsk blanda med tysken vi husker fra skolen – og resultatet av dette skal dere få se i kveld. Akkurat nå sitter vi med håret full av farge, som vi håper ikke er rødt, blått eller grønt. Det finner vi vel ut av!

I natt skal vi ta et tog til Sveits, Geneve. Måtte krysse det vi har for at det går bra!

Vi er ikke veldig redde for å blakke oss på 3G heller, så snappene våre er virkelig verdt å følge; martelli, cecstorm og ceciliesf!

Vi snappes og blogges og chattes og intaes (@sprekfisene) 😀

 

Nå starter ferden!!

Mange av galningene som hadde dancebattle og strawberrydaquiryisshottekonkurranse med oss på palmesus tar nok kanskje noen dager fri nå. Sprekfisene har ikke tid til denslags, så vi farter direkte på interrail!

Hvordan i all verden vi har klart å pakke til denslags? Ene og alene i en ryggsekk like stor som oss selv? Si det. Vi har sikkert ikke klart det. Dette punktet kommer vi sikkert til å komme tilbake til senere på turen.

image

Okei, vi går litt tilbake i tid nå først. Vi har jo trosstøtte nok et døgn på palmesus å skryte av! 

Gårsdagen var minst like kul som førgårsdagen. Nok en gang var vi selvutnevnt-ikkefullenok til å gå på Lars Vaular kl 16.00. Men fant oss selv med dancebattle på en trampoline under hele Jason Derulo. Slikt blir det minner av!

image

Neste konsert var Klovner i kamp, 1.5 time senere. Vi tenkte i utgangspunktet å ha fotoshoot og strawberrydaquiryisshottekonkurranse forløpende gjennom alle de 90 minuttene, men måtte se oss slått av de rastløse rompene våre som ville på suitten til en venn av oss og hilse på den i stedet. Det viste seg fort at også klovner i kamp tapte kampen mot suitten. Martin Garrix derimot fikk besøk av Marte og Schrøder, mens frk.Storm fikk et akutt behov for nattmat og leita heller etter senga kl 11. En avgjørelse hun i dag i grunn ikke er så veldig faktisk ikke er så altfor misfornøyd med å ha tatt. Faktisk.

image

I dag har vi stått opp i tide til å sjekke ut når vi skulle. Synge bursdagssang til Aina Storm så høyt at hele Kristiansand hørte den (snikkommentar: gratulera så mye med dagen snupp!!), og pakka sekkene våre for å forflytte snuten først: Kristiansand – Hirtshals, Hirtshals-Hjørring, Hjørring-Aalborg, Aalborg-Hamburg. Vi er på nest siste av reisestrekningene der nå, og kan si såpass at alle overganger har gått som smurt. Dvs, tvunget bussjåfører til å leke med grensene ifht fartsgrenser og nådd alle tog på minuttene! Mellom Aalborg og Hamburg har vi tre bytter med fem minutts mellomrom, og regner såklart med at det også går helt smertefritt! #livingontheedge

Følg oss gjerne på snap for hyppigere, og mer detaljerte oppdateringer:

@cecstorm

@martelli

 

Hvor er vi og hvordan går det?

Som nevnt tidligere er Cecilie x 2 og Marte på tur!

Første stopp er palmesus. Her ankom vi på torsdag, oppholdssted: Yess hotell. I dag er siste dag med fest og basar i Kristiansand, før ferden med de alt for tunge ryggsekkene våre fortsetter nedover Europa.

image

Marte og Shcrøder er for øyeblikket ute og kikker på utsiktssteder (instagramvennelig plan på dagen), mens frk.Storm ligger fortsatt i senga (ikke fullt så sosialemediervennelig). Ikke fordi hun er fyllesyk eller fordi 3 dager med fullrulle tar knekken på henne. Neida, tvert i mot tror jeg så mye alkohol har gjort henne fyllesykimmun. Neida, hun har fått allergiutbrudd i hele trynet og ser ut som en humle for anledningen. Halsen har også snørvla seg sammen, så hun prøver å reparere den med litt slimløsende (hehe) sjokolade.

image

I går var vi på: Aurora (vi skulle dit, men hadde det så kjekt på 3mannsvors med pizzabakeren vår – så denne konserten nådde vi ikke. Så vi var vel kanskje ikke der da).

Vi prøver igjen. Vi var på: matoma (kjekt det), og på karpe diem (også veldig kjekt!). Vi skulle også på axwell ingrosso, som sikkert hadde fått parentesen med (kjempekjekt) bak seg. Men da begynte disse jentene og la alkoholen forlate leggene sine, som igjen ga frysegaranti, som igjen første til første taxi hjem. En kjappis innom den lokale hamburgersjappa og i seng kl 11. Perfekt det!

image

Sånn utenom humleøyne er vi kjempeklare til i dag! I dag står Lars Vaular, Jason Derulo, Klovner i kamp og Martin Garrix for tur.

Hi ho lets go. Og hvis dere lurer på om vi har trent? Mja. Det regna en del her i går, så vi løp intervaller fra butikktak til butikktak før vi fikk tak i noen nydelige ponchoer. Vi bærte jo de blytunge sekkene våre helt til byen o, ganske marakkelse det der. Og ja, vi har tatt ETT knebøy med 60 lealøse kilo hver. Cec satt på skuldrene til martyparty på matoma. Siden Cec ville ligge ajour på treningen med Martyparty fikk Marte sitte på skuldrene til Cec i trygge omgivelser med mange senger tilgjengelig på hotellrommet. Kjekt det.

 

Hejdå så lenge.

  • C